Marius: En indøk'ers utsikt fra verden

Sitter akkurat nå på Rain Forrest Retreat i Franz Josef. Guidet tur på isen er booket for i morgen, og dagene som har gått siden Christchurch har vært fylt med mye vakkert landskap, litt farstfylte aktiviteter og ganske mange timer på buss.
Fra Christchurch gikk turen til Kaikoura (“to eat crayfish”) – en liten by nord på østkysten av sør-øya av New Zealand. Vi leide oss sykler og dro på jakt etter selkoloni – uten veldig stor uttelling ettersom vi så ca tre stykker. Deilig å sykle en tur og “alpene” gav noen fine bilder.

Videre fra Kaikoura til Nelson, via Picton. I picton forsvant de fleste med ferja over til Wellington for å fortsette eventyret sitt på nordøya, noe vi skal gjøre neste gang vi kommer så langt. I Nelson dreier det meste seg om Tasman Nelson National Park med mye flotte dagsturer og todagsturer. Hadde jeg hatt tid hadde jeg tatt meg en todagers i jungelen med kajakpadling og et stykke til fots, men så heldig var jeg ikke. (Ta det neste gang?)
Så vi begrenset oss til en spasertur i Nelson hvor “The Center of New Zealand” var et naturlig mål, og en utvidet runde ned igjen med mere natur før vi spiste middag på hostellet vi hadde tatt inn på for natten.

Fra Nelson gikk turen over til Westport med et par stopp langs vegen. Vi hadde en spasertur langs Lake Rotoiti med påfølgende dukkert i det svale vannet før vi kjørte videre mot landets vestligste havn. Nathan og jeg hoppa av – sammen med en del andre fra bussen – for å ta en tur med jetbåt på Buller River. Flott landskap og en bra tur på en elv hvis vannføring på den sørlige halvkule kun er slått av Amazonas (Gitt våt sesong). Lavvann når vi var der – ca 5-10 meter under maksimal vannføring.

I går gikk turen fra Westport til Lake Mahinapua, også her med et par skikkelig stopp. Stoppa ved Cape Folwind og gikk langs kysten ned til Tauranga Bay – et nydelig stykke landskap. Stoppa en liten time senere på et utkikkspunkt og enda en time senere var det Punakaiki som stod for tur. Her ble det lunch samt spasertur blant Pancake Rocks og “blowholes” (som var ‘avslått’ på grunn av lavvann). Landet har mye flott å by på – ingen tvil om det – og det er fint å ha en buss og et program som stopper opp og lar oss ta det inn over oss på andre måter enn å kjøre gjennom. Videre til Greymouth hvor den transaplpinske jernbanen kommer ned. En stille by med ca 12.000 innbyggere (en av de større på vestkysten), preget av gruvetragedien som rammet området tidligere i år.
Turen gikk videre til vårt bestemmelsessted for dagen – Lake Mahinapua og Mahinapua hotell. Felles biff-middag og partykveld, mye spektakulært landskap, en strand å fange solnedgangen fra og et vann (derav Lake…) å svømme i. En bra dag og mere bra natur.

Vi dro fra Mahinapua i dag morges og har cruisa ganske lett ned til Franz Josef. Stoppa ved The Bushman Centre – et museum dedikert til tidligere rådyrjegere og -pionerer – hvor vi så en film om hvordan det gikk for seg før i tiden med helikopterjakt og hvordan konseptet med rådyr-gårder kom til. Spennende å se historien “rett fra levra” på et meget originalt sted.
I morra er det bestigning av isbre som står for tur før eventyret fortsetter med adrenalinkick i Quenstown, overnatting på Mount Cook, lunch ved Lake Tekapo før vi er tilbake i Christchurch og starter på en ny runde…

Marius
På eventyr i New Zealand

Jeg dro fra Sydney i går kveld (10. Desember) og ankom Christchurch rundt midnatt lokal tid.
Ingen nevneverdige utfordringer med å komme meg ut av rommet på International House, på bussen til flyplassen, sjekke inn og sende bagasje (Hele 20.7 kg – hvordan i alle dager skal jeg få ting med meg til Norge??), få tillatelse til å forlate Australia og komme meg gjennom sikkerhetskontrollen. Tidkrevende – absolutt, men så er man da ute i god tid når man skal fly fra ukjente flyplasser og internasjonalt, så jeg var definitivt ombord da JQ151 satte nesa mot Christchurch.
På bakken i New Zealand var det ny runde med passkontroll og innreisetillatelse før bagasjehenting og gjennomlysing av bagasje før jeg fikk dra fra flyplassen. De var påpasselige med å sjekke at jeg hadde billetter til å komme meg fra landet innen rimelig tid før de lot meg slippe gjennom på turistvisum. Godt at papirene var skrevet ut på forhånd…
Jeg kom meg med shuttlebuss til hostellet og var der rundt ett. Fikk sjekket inn og utlevert en romnøkkel og ei seng og kjapt krøpet til køys.

I dag har jeg vært turist i Christchurch. Ser man bort fra datoen på skjermen er det absolutt ingenting som tilsier at dette har vært tredje lørdag i advent. Over 20*c og sol hele dagen er ikke hva jeg er vandt med i desember.
Dagen har gått med til å vandre rundt og ta litt bilder og besøke det som er verdt å få med seg i denne byen.
Jeg har spasert gjennom byens torg og handlegater, sjekket ut to museer, det ene med fokus på ulik kunst og det andre mer historisk kunst. Mye bra arbeider på dem begge. Jeg har også vandret gjennom byens botaniske hage og vært innom rosehagen der.
Ellers er det ikke så mye spennende å se og gjøre her.

Resten av reisefølget mitt er i skrivende stund på veg til flyplassen i Sydney for å komme etter over dammen. De er ventet hit litt over midnatt, og vi skal møte bussen utenfor hostellet tidlig i morra (sa noen seks-tiden?). Satse på de får litt søvn i natt og at de ikke er helt utslitt før rundturen i New Zealand starter.

Jeg ser veldig frem til tre uker med reising – håper det ikke blir så mye stress å være på tur at det ikke kan kalles ferie…
På tur inn i Ringenes Herre-land og annet landskap som er verdenskjent for sitt yndige fremtreden er et skarpladet SLR på sin plass. All inn for at Nikon D40 overlever hele turen og tar bilder som ser bra ut.

Følg med for oppdateringer.

Marius

Med litt tid til overs en søndagskveld i desember (er det første søndag i advent i dag?), har en norsk utvekslingsstudent landa i godstolen og funnet tid til blogging i en tilsynelatende innholdsrik hverdag.
“Selvsagt” har blogg-hosten database-problemer i skrivende stund så blogging er i realiteten skrivng av et tekstdokument som (tydeligvis) har kommet seg på nett i ettertid.

De siste to ukene har han jobbet seks lange dager med Javascript og AJAX, og vært på reise omtrent like mange.
Han har kjørt sine første 1.000 km på venstre side av vegen (i løpet av to dager), vært noen dager på landet og ikke minst sett enda flere flotte steder i dette avsides landet han har gleden av å besøke dette året.

Tiden siden eksamensstress og mas har gått fort, og eksamens-tiden er nå så langt unna at all form for stress er borte.
I uka som kommer skal han jobbe en del, delta på julebord/fest med jobben sin (hjemme hos sjefen :p ) og drar på nye eventyr. Denne gangen er det New Zealand som står for tur, og fredag ettermiddag (10 desember) skal han og kofferten hans krysse Tasmanhavet og klokka hans stilles ytterligere to timer frem og på den måten ligne den hans venner og familie hjemme i Norge bruker. Eneste forskjellen vil være at AM og PM er motsatt…

Forrige onsdag satte han seg på et fly til Melbourne sammen med fire venner fra Sydney. Tre dager, hvorav to med leiebil, gav en dag til byvandring og utforsking av området, en dag med kjøring sør-øst til Mornington Pensula, Philip Island og området rundt og en dag til kjøring sør-vestover på Great Ocean Road før leiebilen ble returnert og gjengen returnerte til Sydney.
Dagen etter dro nordmannen sammen med en australsk venninne han kjenner fra college og en av hennes studievenninner hjem til førstnevnte på en tredagers tur. Turen gikk over de blå fjellene og like til Blayney, en avsidesliggende bygdeby med hele 3.000 menneskelige innbyggere (og minst like mange kyr). Her fikk han sett mye flott natur, prøvd seg som rytter og gjenoppdaget melkekyr og spener på en stordrifts melkegård med hele 600 kyr. Teorien om at Australiere er gjestfrie har nok en gang fått støtte i retning av å være riktig, og utvekslingsstudenten ble derfor godt mottatt av hele familien. Etter tre innholdsrike og flotte dager tok City Rail og en tre timers togtur ansvaret for å få den norske og australske studenten tilbake til bylivet og virkeligheten.

Etter tre nye intense dager med jobbing ble det omsider helg. Og tid for nordmannen å summe seg litt. Dermed har det blitt tid til klesvask, utpakking, rydding, planlegging og ikke minst utprøving av den nye iskremmaskinen han har kjøpt billig fra internettet. Sitroniskremen han lagde på lørdag (i går) har fått ståkarakter av alle (to) som har prøvd den og selv synes han den er den beste sitroniskremen han har smakt noen gang. Siden alt ble gjort på slump og impuls skriver han nå, mens han enda husker hva han gjorde, ned hva han gjorde slik at han kanskje kan gjenta bragden ved en senere anledning: 3 egg, ca 1 dl sukker, saften og det finhakka ytterste laget av skallet av en halv sitron og en halv ts vaniljesukker blandes med en elektrisk visper til det ser ut som tynn eggedosis. Ca 3dl fløte piskes sammen med en ts vaniljesukker til krem og blandes med eggeblandingen før det hele helles i en på forhånd dypfryst aluminiumsbolle hvorpå tilhørende iskremmaskinens røreinstrumenter påmonteres og igangsettes i henhold til produsentens anvisninger og det hele overlates til seg selv og tilfeldighetene til blandingen har krøpet under frysepunktet. Pakk mesteparten av godsakene i en plastboks og gjem i fryseboksen til senere anledninger og nyt det som ikke fikk plass i boksen umiddelbart.

Han har også, endelig, fått omsatt lammekjøttet som ved en feil havnet i fryseren forrige gang han hadde planlagt fårikål til et riktig festmåltid. Lukta av fårikålkjelen som i to timer putra over gassflammen på førsteetasjes komfyr i Internasjonalt hus på Universitetets campus i Sydney har sendt tankene hans på flere reiser hjem til Norge enn mye annet den siste tiden. Han kan forstå hvorfor Fårikål er hjemlandets nasjonalrett og selv de lokale var takknemlige og overrasket over hvor godt denne enkle og smaksrike delikatessen smaker.

Som vanlig er det lite som minner om Norsk jul i Sydney tidlig i desember, og studenten klarer ikke helt å forstå at han for lengst er for sent ute med julegaver om de skal ha sjans til å nå familie og venner i tid for jul. Kanskje han kan komme unna med en jul uten gaver siden han er så langt borte?

[Skrevet for NTNU's nylanserte utvekslingsnettsider]

Reisebrev virka som en grei måte å prokrastinere i eksamenstiden. Erfaring tilsier at det er greit å ha noen sånne prosjekter for å komme seg litt bort fra skolebøker og eksamensstress. Her har det derimot blitt strandturer og farting nok til å overta all ekstra tid.
Nå er bøkene er endelig parkert og eksamenstiden forbi. De fleste av de jeg har bodd og studert sammen med de siste fire månedene har allerede dratt på ferie eller hjem til sine respektive hjemland eller er opptatt med å pakke for å dra.

Jeg er så heldig at jeg får bli her et semester til, og går noen roligere uker i møte. Kjenner jeg er glad for at jeg turde ta sjansen på å forlate trygge og kjente Trondheim og Norge for å komme hit. Takknemlig for å møte så mye spennende mennesker fra hele verden. Også er jeg veldig glad og takknemlig for at jeg skal være her et helt år.

Når jeg studerte i Trondheim møtte jeg folk og fikk venner fra hele Norge. På utveksling er det litt det samme, men på en større skala. Jeg har møtt og fått venner fra hele verden, og kommer til å møte enda flere og få enda flere venner neste år. Jeg har spilt biljard med amerikaneren over gangen et utall ganger, og vært med mine indiske venner å spist Rava Dosa og markert Divali.

Jeg lærer nye ting hele tiden, både i møte med andre kulturer og med tanke på språklig utvikling. Effekten av å bruke engelsk hver dag er merkbar. Nå, etter fire og en halv måned i Australia, er problemet med å ordlegge seg mye mindre enn da jeg kom, og uttalen er nok også blitt bedre. At vi snakker om læring for livet er jeg sikker på.

Får du noen gang mulighet til å dra på utveksling er mitt råd enkelt: Dra! Gjerne så langt bort som mulig. Har du valget mellom ett og to semestre er jeg trygg på at du vil angre på valget ditt dersom du velger å bare dra ett. Utfordringer som bosted, visum, skole osv er det samme, men tiden det bærer frukt er lenger.

Hilsen fra Marius i Sydney – som har en spanjol og en amerikaner som venter utålmodig på at jeg skal fullføre så vi kan få oss middag i kveld.

Summer is approaching. First exam tomorrow.
For that reason I am not doing what I should be doing (study), but instead getting some of my summer “wants” into concrete plans.
And I think the outline of my February is settled (and several airlines given direct access to my savings :S)
Looking forward to three weeks of Vietnam, Malaysia, Singapore and maybe Thailand and Hong Kong.

1 Feb Sydney – Darwin
3 Feb Darwin – Ho Chi Minh (Vietnam)

? Ho Chi Minh (?) – Bankok? – Hong Kong? – Kuala Lumpur

19 Feb Kuala Lumpur – Singapore
21 Feb Singapore – Sydney (via Darwin) [Arrive 22nd]

28 Feb Semester start.

Nå når det ikke er forelesninger har man tid til så mye annet.
Blandt annet montering av bilder:

FoamCore er en genial oppfinnelse!

Marius

Tiden går fort når man har mye å gjøre.
De siste ukene har det vært haugevis med innleveringer og oppgaver, noen mer tidkrevende enn andre.
De siste to dagene har gått med til å finne feil i et program som må funke før det skal leveres inn til vurdering.
Forrige uke var det innlevering av en rapport som var et herk å skrive. 6 sider med egenrefleksjoner og handlingsplaner.
Heldigvis er det levert. To innleveringer og to forelesninger igjen av semesteret. Pluss fire eksamener.

Forrige helg var jeg på “surfeskole”. Så nå har jeg prøvd meg på longboard – uten å ha blitt noen spesialist av den grunn.
De sier det å lære å surfe er omtrent som å lære å spille gitar. Tar nok en del tid, men plutselig sitter det.
Artig og utfordrende – jeg er fortsatt støl i overkroppen. Får nok ta seg en tur å prøve igjen – sånn etter eksamenstiden er over.

Mar i Aus
(med hodet såvidt over vannet)

Spring break has come to an end. School days are again packed and deadlines for assignments are getting closer every minute.
Spring break were amazing. Those who have seen the pictures on Facebook understand what I mean. Australian nature is beautiful.

Brisbane: Australia Zoo – looked into some stuff of Steve Irwin. Petted Koalas and Kangaroos.

Fraser Island: I’ve been to long beaches before, but not endless.

Whitsunday’s: Clear water, reefs and the most beautiful beach of the world: Whitehaven

Great Barrier Reef: Snorkelling and Scuba Diving alongside Nemo and his friends. Beautiful.

Cairns: Bungee jumping, Minjin Swing, Rainforest visit and time for Shopping and relaxation.

The reality of school and work heaps are back.
Takes some time to readjust to that after such a week.

A lovely break with lots of hilarious people [Feel free to rearrange the adjectives].

Love from Lower Campus, Kensington, Sydney, New South Wales and Australia.
Marius – Still procrastinating.

Gratis Internett på en McDonnald’s.
Jeg er i live, og iPhonen har fortsatt litt strøm. Vi drar nå, men jeg har det fint.
Fraser Island og Whitsundays er nydelige. Jeg koser meg, selv om en del folk drikker alkohol som om det var vann og oppfører seg deretter…

Marius

Fire timer til flyet mitt drar fra Sydney.
Halvannen time til jeg må ut å lete etter flyplassen.
Ni dager med action, nye folk og ikke minst mye spennende og flott natur.
Drar til Brisbane i dag, og i løpet av den neste uka blir det Whitsunday, Fraser Island og Cairns.
Snorkling og rafting og festing og livsnyting. Kanskje til og med falskjermhopping. Hvis jeg tørr.
Jeg gleder meg. Og er litt spendt. Vet ikke helt hva jeg går til – kanskje litt samme følelsen som før jeg dro hit for to måneder siden. Og dette har vist seg som to bra måneder med mye bra folk og mye spennende å oppleve.

Ti dager uten tilgang til facebook, epost og omverdenen generelt.
Og om alt går bra kommer det nok en oppdatering om et par uker.
Forstått at det er mye bra å ta bilder av langs vegen også, så da får Nikon’en min kost seg også

Bestilt rundreise i New Zealand i desember, så nå ser det ut som om jul feires langs landevegen i Kiwi-land.
Nyttår i Sydney er obligatorisk når en er her, så regner med å dra fra Auckland 29. eller 30. desember.

Spennende tid, og deilig å være ferdig med alle de fæle midtsemestrene.

Marius