Marius: En indøk'ers utsikt fra verden

Det er ikke helt feil å være turist i Bangkok heller. Det meste koster færre bath enn hva ekvivalenten i Norge ville kostet i kroner, og når krona er verdt fem bath kan jeg klare meg på studentlønn.
Sover for 32 kroner natta, tar en time Thai-massasje etter frokost og betaler hele 38 kr og den dyreste mango-shaken hittil satt meg tilbake 8 kr…
Har vært her i tre dager nå, og det er all tiden jeg får. Flyr til Hat Yai, helt sør i Thailand, i kveld for derfra å krysse over til Makaysia i morra. Etter en natt i Penang tar jeg nattog (hvor første klasse sovekupé koster sviende 160 kr) til Kuala Lumpur. Etter to dager her er det tid for siste togtur til turens siste destinasjon: Singapore.
Tre dager her før jeg flyr tilbake til Sydney. Skolestart kommer brått. Ser frem til enda et semester med base i Sydney. Og kanskje like mye til å komme meg tilbake til Norge?

Marius
-som snart har flydd med alle billigselskapene i Asia

Komfortabelt plassert i setet mitt, nok en gang. Denne gangen på en romslig Airbus A330, hele 40 minutter før rutemessig avgangstid. Etter den lange køen for boarding var ekspedert og det hadde vært rolig en stund turte jeg ikke vente særlig mye lenger… Ikke ofte jeg boarder et fly så lenge før avgang – og heller ikke ofte jeg er så tidlig på flyplassen. Med asiatiske rutetider og rykter om at shuttlebus-tjenesten både var variabel og sluttet relativt tidlig var det rasjonelt å slå ihjel kvelden på flyplassen. Kaffen kostet nok litt ekstra, men jeg har sett den dyrere på gata også.

Uka i Vietnam toppet seg virkelig i går med turen til Ha Long Bay. At de prøver å ‘registrere’ stedet som et av verdens undere er forståelig. Som foto-fanatiker fikk jeg irritert neg litt over skodde og dis, men heldigvis letta det til fotograferbart i løpet av ettermiddagen. Solnedgangen var tilnærmet perfrekt fra kanoen vi så den fra – men når jeg endelig hadde fått kameraet mitt fra tourguidens vanntett-bag hadde skyene i horisonten overtatt. Som alltid er de beste bildene de man aldri fikk tatt…

Vietnam er et vakkert land, folket er (stort sett) venlig og prisene kan til og med en student leve med.
Jeg ser at jeg fint kunne holdt meg i Vietnam alle mine tre uker – uten å ha vært her for lenge.

Nå er det Bangkok som står på plakaten. Trenger å finne en plan for de siste ti dagene mine på tur i Asia, og revurderer og reviderer stadig. Om det er verdt å bruke nærmere 40 timer på tog den neste uka. Eller om jeg skal hoppe over etpar stopp og dermed få tid til å slappe av litt også. Jeg heller mot det siste alternativet. Og må dermed på ny jakte på billige flybiletter.

Marius
(som ser frem til Thai-massasje de neste dagene)

Fra Saigon til Da Nang med fly i går, etter en god avslutning på motorsykkel gjennom Saigon sammen med Thu som jeg har delt gang med det siste halvåret. Litt skummelt, men mest artig. Fortsatt like fascinert over hvor fleksibel trafikken er.
Føltes veldig feil da hun insisterte på å betale for maten, men etter en god regle om vietnamesisk gjestfrihet var det bare å gi opp. Fikk tatt turen ut og hilst på familien hennes, søster, mor og bestemor. Trivelig hjem, men vanskelig i komunikasjonen ettersom de eldre ikke snakker et ord engelsk, og voetnamesisken min begrenser seg til et par fraser. Scooter-race til flyplassen, og var der ca 13 min før innsjekken stengte.
Da vi landet fant jeg et australsk par – Sam(uel) og Georgia – som også hadde tenkt seg til Hoi An. Taxi-pooling ble en relativt billig affære, og den 32km lange turen kosta drøye hundrelappen. Kan man sette seg inn i en taxi og betale mindre enn 100 kr i Norge?

Uten hotellbooking ble jeg med dem der de hadde booket og begynte der på jakt etter rom. Da de var fullbooket hadde mine nye vener blitt oppgradert til et familierom, og jeg fikk ekstra-senga for 6$.

I dag morges var det ut på jakt etter frokost. Stedet jeg hadde fått anbefalt var på andre sida av byen, så dermed en liten kilometer for å finne Cargo. Spennende marked på vegen dit og mye jeg definitivt skal tilbake å se.
Cargo har begrensa åpningstider på grunn av ‘TED’, så måtte finne meg et annet sted for Omelett.
Tralta videre og ble angrepet av en dame som ville selge meg klær. Klarte å prute en dress med skjorte og vest ned til 100$, så da hadde jeg ikke samvittighet til å bare gå derfra.
Etter jeg hadde betalt ble jeg henta av en annen dame som ville vise meg souvenirer. Tydeligvis en dame av mange talenter for nå, etter en solid massasje sitter jeg å ser henne skrelle beina mine for død hud, og plutselig var hun igang med å fikse neglene der nede. Behagelig og rolig måte å bruke formiddagen på. Selv om pruting må til for å ikke betale alt for mye…

Tre uker borte fra PCen gjør mobiltelefon til et nyttig verktøy. Nå som bloggpost-beholder på en buss på veg sørover fra Ho Chi Minh-byen (ex Saigon). To og en halv time hver veg for å se og oppleve Mekong-deltaet bør være verdt det, og en god måte å bruke en ekstra dag “på Sørlandet”.
Kinesisk nyttår i disse dager, og følgelig trangt på fly. Derfor drar jeg nordover i morra ettermiddag.
Asia er spennende, prisene er høye etter Vietnamesisk målestokk, men sammenligner du med hvasomhelst annet er dette billig. Seng i et rom med aircondition, varmtvann, frokost og en gjeng turister koster hele 7$ pr natt. Prisen blir 5 når hotelleigeren har solgt senga di til noen andre og du må sove på sofa/gulv – som hendte meg når jeg kom, og stadig hender. Frøken Nga Houang har et greit hotell, men er noe for seg selv. Hun snakket bedre tysk enn engelsk, og siden der er hennes hotell har hun alle rettigheter til å endre avtaler, sende folk på dør og på andre måter gjøre hva som er mest praktisk for henne. Irriterende, ja, men det gir også et interessant klima og noe en husker herfra.

Flyet landa (obviously) uten store problemer, og etter den enkleste innreisekontrollen hittill (Pass+Flybilett til Thailand = OK, 15 dager turistvisa innvilget) var det bagasjehebting, toll og taxi-kapring sammen med et par andre turister til sentrum. Ho(s)tellet jeg bor på var å finne i et trangt smug, og etter en heftig diskusjon med innehaveren som ikke hadde seng til meg ble det sofa. Sosialisering med en gjeng turister i lobyen før det ble natt.

Gårsdagen ble til sightseeing sammen med et nytt bekjentskap fra Sydney – ‘Ell’ og Robbie. Krigsmuseet for å se alt det gale Amerika har gjort mot landet og Det historiske museet ble avlagt besøk, og en del kilometer asfalt ble tilbakelagt. 50.000 dong ($2,50) hver kosta vi på oss for å bli sykla hjem på Cyclo-taxi. Det var en spennende, artig og litt skummel opplevelse. Å kjøre på rødt for å kjøre slalåm mellom kryssende trafikk var en selvfølge. Absolutt en spennende opplevelse!

MariAs(ia)

Sola var allerede gått ned over Darwin da JetStars rute JQ73 tok av med et mål for øye; Ho Chi Minh City. Marius var trygt plasert i sete 7D i den litt over halvfulle Air Busen. Han var litt irritert over å ikke ha vindussete, siden han visste at sola ikke var så langt unna at den ikke var skubar fra oven.
Heldigvis var det hele seterader tomme, så såsnart kapteinen fikk slukka lyset for setebeltet var både nordmannen og hans våpen på plass i et sete med utsikt. Og for et fargespill blandt sola og de mange skyene i skylaget under vingene. Synd at flyvindu har sår og skit på seg, for hvis ikke hadde greie bilder kunnet blitt spektakulære. (Kanske be om utvendig vingeplass neste gang?)
Kaffen han hadde drukket mens han ventet på ombordstigning hadde roet nervene etter innsjekkings-styret som oppstod da han kom til skranken uten visum. Etter 20 minutter med argumentasjon og research kom personalet til samme konklusjon som meg: Jeg trenger ikke visum for å besøke Vietnam så lenge jeg drar videre i løpet av 14 dager. Så da lot de meg sende min 11.1kg tunge ryggsekk og gav meg ombordstigningskort i bytte. Sikkerhetskontrollen gikk på rutine, og det samme gjorde den ’tilfeldige’ kontrollen av person og bagasje på jakt etter eksplosiver.
Retur av moms på kamerautatyret han hadde kjøpt få dager tidligere gikk også rimelig problemfritt.

Darwin by er et lite orginalt sted. Bortsett fra noen handlegater, kirker, statlige departement og parker er det lite i selve byen som kan være interessant for en turist og hans nyinnkjøpte kamera. Solbedganger derimot er byen flink til å produsere, og med utsikt over havna og solnedgangen fra byens botaniske hage er det gode muligheter for en student ned kamera (og stativ – som han huska å ta med seg andre kvelden)

Lichtfield Nasjonalpark med sin natur og mange fossefall, sammen med en tur på Adelade River for å se krokodiller hoppe etter mat utgjorde aktivitetspakka for onsdag 2. februar. Både den unge mann og hans Nikon storkoste seg i det varme og fuktige klimaet. Det sies han har vært heldig som har hatt en tilnærmet regnfri “helg” i nordterritoriets hovedstad i den våte årstid. Klage gjør han i alle fall ikke.

Om noen timer lander ungdommen i Vietnam, og han gleder seg til å -for første gang- sette bena på asiatisk jord.
Malariapiller er spist i et par dager allerede og solkremen er pakket lett tilgjengelig. Alt for å få en så trygg tur med så få langvarige skader som mulig.

Dermed: Have fun and take care – whenever they comply.

Marius
33.000 fot over havet
og med en fart på ca 925 km/t (~250m/s) mot et turbulent område.

Spørsmålet blir da: Kan jeg blogge fra mobilen – i flymodys? Og forvente at ting er lagret for opplasting på et senere tidspunkt?

For nå er jeg ca halvannen time inn i en firetimers flytur. Sydney får tre uker fri fra meg (eller motsatt) for jeg skal utvide horisonten og listen over steder jeg har besøkt. Ja, ikke bare nye steder, men nye land og til og med en ny verdensdel. Dermed en dobling av besøkte verdensdeler på mindre enn et år.
For en velsignelse det er å ha mulighet til å reise. Møte nye folk, nye kulturer og samle opplevelser, fotografier og historier.

Når man snakker om foto, jeg er oppgradert fra hobby-fotograf til foto-entusiast etter å ha klatret et stykke på kamerastigen. Etter lesing av tester og erfaringer på nett var det klart hva jeg ville ha, og siden jeg har kjent på en kvalitetsmessig begrensning i 6 megapixler var jeg i kjøpsmodus.
Dermed ble det en tur til byen hvor min australske sparekonto ble støvsugd etter alle kunstens regler og kredittkort fikk vist hva de er gode for.
Og jeg kunne dra hjem med mitt helt nye Nikon D7000 og en 10-24mm vidvinkellinse. Altså blir det mulig å få mye mer inn på et bilde, både i antall bildepunkter og i størrelsen på området jeg får inn på bildet.
Mye nye funksjoner som tar tid å lære (spesielt når man reiser uten brukerveileding)…

Jeg et da altså på veg til Darwin. 4 1/2 time fra Sydney – med fly. Det er da man forstår at det er et rimelig stort land man bor i.
Etter to dager i Nord-territoriet drar jeg videre til Sør-Øst-Asia hvor jeg har 19 dager til å besøke Vietnam, Thailand, Malaysia og Singapore.
Jeg gleder meg, og er samtidig veldig spent på hva som møter meg. Fleksibiliteten som kommer av å reise alene kan slå begge veger, og alle detaljer er langt fra klare. Håper og tror det skal gå greit å finne overnatting og transport langs vegen.
Har fått en del tips fra andre reisende som jeg studerer sammen med og også venner fra de respektive landene, så problemet er nok mest å velge hva jeg vil gjøre med tiden min som turist.

Når jeg så vender tilbake til Sydney om tre uker er det skolestart på gang. Her er det innhenting for tidlig start i juli – med renter. Hadde jeg forblitt i Trondheim hadde jeg hatt øvinger og forelesninger og læringspress hengende over meg, mens jeg nå skal nyte mine siste fire (av til sammen fjorten) uker sommerferie…

God, You keep us without failing
As You watch us from above
In our comings and our goings
Sheltered by Your precious love
In the pouring rain of mercy
Comes the grace by which we’re saved
For the glory of Your Name
For the glory of Your Name

You have touched our lives forever
Can we be the same again?
May our hearts be ever faithful
Ever faithful as a friend
Let us live that we may serve You
Overflowing with Your praise
For the glory of Your name
For the glory of Your name

We behold the Man of Sorrows
Hanging there upon a cross
Where we wounded One so holy
Yet these wounds are life to us
For the blood You shed was perfect
And You finished work we made
For the glory of Your name
For the glory of Your name

To uker av det nye året er passert. Sola har varma både Sydney og omkringliggende saltvann til sommerlige temperaturer. Den siste uka har jeg nesten svetta bort, og kjenner det er deilig med litt lat ferie. Jobba et par dager forrige uke, og får se hvor mye de trenger meg denne uka. Dermed har jeg fått tid til å gjøre andre ting, og har fått vært litt turist i egen by.
Sammen med en variabel gjeng fra IH har det vært flere ting på plakaten. Jeg har vært en tur til til Manly, et par runder på hittil ubesøkte steder i Sydney CBD og også fått til en tur til Watson Bay og South head.
Med deilig vær og en god gjeng blir det morsome minner og god stemning.

Asia-tur begynner også å falle på plass (og det er vel snart nødvendig å finspikre det hele ettersom jeg drar om to uker).
Jeg tar turen nordover i Viet Nam, fra Saigon (Ho Chi Minh Citiy) til Ha Noi før jeg flyr til Thailand hvor jeg starter i Bangkok og drar sørover. Mangler fortsatt en plan for hvor jeg ønsker å dra her. Har en uke på å komme meg ned til Kuala Lumpur før et par dager i Singapore avslutter min andre treukers denne sommeren.

Studenter i Australia har uforskammet lang sommerferie.

Marius.

En halv prosent av det nye året er allerede historie.
Dagene har gått fort siden jeg kom tilbake fra New Zealand 29. desember. Det har vært noen sløve dager for å kompensere for tre aktive uker på farten.
I dag har vi – en gjeng som ikke har forlatt Sydney for sommeren – vært på stranda og grilla og kost oss.
Gårsdagen tror jeg ikke jeg var utenfor bygget. Deilig å ha fri og mulighet til å ikke gjøre noe en hel dag.

Nyttårsaften var litt mer fartsfylt og innholdsrik, selv om den ikke føltes som en nyttårsaften da dagen startet. Kanskje mer som en varm 17. mai. Varmt i været, kle seg halvfint i shorts og skjorte og stresse litt med å huske det som skulle huskes og å komme seg ut i tide. Starta dagen med BBQ-lunch sammen med ca ti andre i Maroubra (litt borti vegen) før en gjeng av oss i totiden dro mot sentrum for å sikre oss adgang til de rette områdene. De jeg dro til byen med slo seg ned foran operahuset mens jeg tok ferga over havna for å møte an annen gjeng fra IH. Vi fant oss ventested i en park på Bradleys Head og venta de fire-fem timene til sola gikk ned og test-fyrverkeriet (showet for barn som skal i seng) etterhvert ble kjørt klokka ni. Mere slaraffenliv frem til klokka gikk mot midnatt og det tok av for fullt i havna. Bilder og video yter ikke showet rettferdighet. Vel verdt turen og ventinga (godt selskap gjør venting til aktivitet så da er det på ingen måte et problem). Vi hadde bra utsikt over havna herfra, så jeg noterer at det er noe i fjellvettreglene (Lytt til erfarne fjellfolk).
Noen bra bilder ble det også (Se bilder under) :p

Den siste uka i New Zealand var annerledes enn de første. Vi hadde bytta øy, og de stedene vi var på nord-øya var ikke like imponerende som de i sør. Wellington for julemiddag på julaften. Ribba slo godt an, selv om den ikke kan sammenlignes med det jeg hadde fått hjemme. Riskremen ble mer tykk grøt, og med litt lite sukker ble det en nedtur – spesielt når jeg vet hvordan det kan smake. Australsk/New Zealandsk julelunch på vandrerhjemmet i Taupo den 25. var en vinner. Absolutt god mat selv om kald skinke og kalkun med salater etc ikke er det jeg forbinder med jul. Ikke er 25* og sol julestemning heller, så sånn sett har det vel ikke vært mye som har minna om jul. Koselig å skype med mamma, pappa og Marita på julekvelden hjemme i Norge.

Vi stoppa i Rotorua på veg til Auckland og fikk med oss en by som lukter svovel samt en spennende og interessant kveld på besøk hos Māori-folket. I Auckland ble Nathan og jeg tatt med rundt av Sean, en jeg har delt adresse med det siste halvåret. Vi fikk sett ulike deler av byen, sånn som Harbour Bridge, Sky Tower, One Tree Hill og Mount Eden. Hadde regn siste fulle dagen i Auckland, så bildene bærer preg av lite sikt.
Flyturen tilbake til Sydney med Air New Zealand gikk rimelig greit. Litt irriterende klump i setet fra fjernkontrollen til underholdningssystemet og en toåring på nabosetet over midtgangen som lagde lyd på veg opp og ned for å fortelle hele flyet at han hadde trykksmerter i ørene.
New Zealand var en fin tur, ingen tvil om det. Nå er det planlegging av neste eventyr som står på programmet. Her er det enda mindre opplegg og enda flere muligheter, så skal bli spennende å se hva jeg lander på. 19 dager på å komme meg fra Ho Chi Minh i Vietnam til Singapore hvor Kambodia, Laos, Thailand, Burma og Malaysia er kandidater for besøk. Jeg gleder meg, og som alltid innser jeg at jeg gjerne skulle hatt dobbelt så lang tid å reise på.

Julelunch og dessert i Taupo.

Utsikt over elva i Taupo.

Gjørmesump med damp fra jordas indre – Rotoura

Besøk i Māori landsby

One Tree Hill, Auckland

Māori gjenstander på Auckland Museum

Besøk i rosehagen, Auckland

Sola gikk omsider ned over Sydney nyttårsaften.

Før fyrverkerishowet klokka ni:

Og ved midnatt:







Og til slutt er bare en røyksky igjen over Sydney.

God nytt år!
Marius

Sitter nå på ferga fra Picton til Wellington, og beveger meg dermed fra Nord på Sør-øya til Sør på Nord-øya av New Zealand.
Definitivt den merkeligste (les: anderledes) julefeiringa jeg har hatt hittil. På en båt, på andre sida av planeten. Ingen juletre, ingen snø og ingen julesteming. 24. desember 2010 ligger ann til å ikke bli så mye mer enn bare en dato.
Jeg klargjorde ribbe og grøt i går, så ligger ann til en grei julemiddag når vi kommer frem til vandrerhjemmet i kveld. Så får jeg håpe min egen ribbe (av svine-lår) og riskrem funker som erstattning for mammas.

Den siste uka har vært hektisk, med mange spennende steder å se.
Vakrest er kanskje turen til Millford Sound og Te Anau – hvor jeg glemte å ta med kamera. Mye storslått og urørt natur, både fra land og vann. Var også en tur på 10 meters dyp og så livet i havet og fisk som vanligvis holder seg på 30-50 meter.

Franz josef var som sagt en våt opplevelse. Artig å ha vært på en isbre og klatra rundt. Som nordmann er det dog litt rart at man må dra rundt jorda for å komme seg på en isbre.

I Queenstown fikk jeg prøvd meg på “Cannyon Swing” – en 70 meter høy huske hvor vi hoppa ut i et juv og testa 200km/t. Spenstig følelse, men overgikk ikke strikkhopp på adrenalin-skalaen.

På veg nordorver igjen stoppa Nathan og jeg i finværet i Twizel og dro til Mount Cook. Her hadde de forsøk på nedbørsrekord det døgnet vi var der, så det regna tungt hele tiden. Fikk sett litt bilder på turistsenteret og ellers holdt oss i ro på vandrerhjemmet. Litt bittert at været ikke skulle stå oss bi på denne utflukta. Ellers har vi hatt regn hele dagen når vi klatra på Franz Josef og et par dager med skyer, så alt i alt har været vært på vår side.

Stoppa for andre gang i Kaikoura i går. Deilig å komme tilbake til et sted en kjenner. Været var bedre enn forrige gang, så fikk tatt en hel del bilder. Solnedgangen skuffa heller ikke.

Nå gjenstår det fem dager med reising før vi drar tilbake til Sydney. Nå står Wellington for tur i dag før vi drar til Taupo og avslutter i Auckland. Tilbake i Sydney ettermiddagen 29. desember – nok til å hente litt krefter før det nye året skal hilses velkommen (ca 10 timer før dere der hjemme i Norge).

Mar i NZ.

(Resten av bildene kommer når jeg har en skikkelig internettlinje)