På veg ut av landet
Kofferten er pakket, veid og funnet for tung. Slanket og veid igjen.
Hardt å velge hva man trenger for et år, og ikke mindre hva man kan klare seg uten.
17:50, norsk tid, letter jeg fra Stavanger lufthavn, Sola. Altså 7 timer igjen i Norge. På et helt år.
Begynner å gå opp for meg at jeg er på veg ut på et nytt eventyr.
Sommerfuglene i magen er på plass, sammen med nervøsiteten som kontinuerlig leter etter noe jeg har glemt.
23 timer på fly og 5 timer i transfer skal jeg komme meg gjennom før jeg lander i Sydney på torsdag morgen klokken 06:20 Australsk tid. Noe sier meg at jetlagen kommer til å ta en uke å bli kvitt. Godt jeg har en uke der nede før skolen starter da.
Skal bli spennende å se hvordan jeg funker på engelsk. Ikke helt vandt til at alt foregår på engelsk, kan man jo si. Det ordner seg nok.
Alt i alt har jeg en følelse av at jeg kommer til å klare meg.
Selv om det er rart å skulle studere i en ny by, ny kultur og et helt annet land.
Kommer til å savne miljøet i Trondheim, men håper jeg finner et bra miljø i Sydney – slik at jeg slipper å sitte på rommet med hjemlengsel og angre på at jeg stakk.
Til dere her hjemme som fortsatt har litt sommerferie igjen: Kos dere. Nyt finværet, så lenge det varer her oppe…
Så skal jeg sende noen tanker nordover når jeg tar sommerferie 16. november og går for å slappe av i solsteika. Kanskje jeg blir mobbet når Facebook sier at jeg sovna ute uten solkrem, og er midt mellom hummer og tomat på solbrent-skalaen.
God sommer!
Marius
(På veg til 12* og Australsk vinter)
It has to be Norway
And it has to be Michael Moore.
The book of love
The book of love is long and boring
No one can lift the damn thing
It’s full of charts and facts and figures
and instructions for dancing
The book of love has music in it
In fact that’s where music comes from
Some of it’s just transcendental
Some of it’s just really dumb
The book of love is long and boring
And written very long ago
It’s full of flowers and heart-shaped boxes
And things we’re all too young to know
Anekdote til senking av arbeidsmoralen
I en havn på en av de vestlige kyststrekninger i Europa ligger en mann i sin fiskerbåt og døser. Han er ikke særlig velkledd. En flott antrukket turist legger nettopp en ny fargefilm i fotoapparatet for å fotografere det idylliske bildet: blå himmel, grønn sjø med fredelige, snøhvite bølgetopper, svart båt, rød fiskerlue. Klikk. En gang til: klikk, og da alle gode ting er tre, og det er best å være sikker: klikk for tredje gang. Den spinkle, nesten fiendtlige lyden vekker den døsende fiskeren; han reiser seg søvnig, famler søvnig etter sigarettesken; men før han har funnet den, har den ivrige turisten alt holdt en eske fram for ham, ikke akkurat stukket sigaretten i munnen på ham, men lagt den i hånden. Og et fjerde klikk, det fra fyrtøyet, avslutter den ilsomme høflighet. På grunn av denne knapt målbare, aldri påviselige, men litt for flinke høflighet er det oppstått en spent forlegenhet, som turisten – han kan landets språk – forsøker å bygge bro over ved hjelp av en samtale.
«De kommer til å gjøre en fin fangst i dag.»
Hoderysten fra fiskeren.
«Men folk har sagt meg at det er godt fiskevær.»
Fiskeren nikker.
«De skal altså ikke dra ut?»
Fiskeren rister på hodet. Stigende nervøsitet hos turisten. Det lite velkledde menneskes vel ligger ham visselig på hjerte; han nages av sorgen over den forsømte anledning, så –: «De føler Dem ikke vel?»
Endelig går fiskeren over fra tegnspråket til det talte ord. «Jeg har det storartet,» sier han. «Jeg har aldri følt meg bedre. «Han reiser seg, strekker seg som om han vil demonstrere hvor atletisk han er bygd. «Jeg føler meg helt fantastisk.»
Ansiktsuttrykket til turisten blir stadig mer ulykkelig. Han kan ikke lenger undertrykke det spørsmålet som så å si truer med å sprenge hjertet: «Men hvorfor drar de ikke ut da?»
Svaret kommer fort og kjapt: «Fordi jeg var ute i morges.»
«Fikk De mye?»
«Jeg fikk så mye at jeg ikke behøver å dra ut en gang til. Jeg hadde fire hummer i teinene mine, dessuten et snes makrell ..» (…)
«Jeg har til og med nok for i morgen og i overmorgen,» sier han for å befri den fremmede for bekymringen. «Vil De røke en av mine?»
«Ja takk.»
Sigaretten blir puttet i munnen. Et femte klikk. Den fremmede setter seg på relingen og rister på hodet, legger kameraet fra seg, for nå trenger han begge hender for å gi sin tale uttrykk.
«Jeg vil jo ikke blande meg opp i Deres personlige … anliggender,» sier han. «Men forestill Dem nå at De i dag dro ut for annen, tredje, kanskje til og med for fjerde gang; Da ville De få tre, fire, fem, kanskje seks snes makrell . . . forestill Dem det.»
Fiskeren nikker.
«De ville,» fortsetter turisten, «ikke bare i dag, men i morgen, i overmorgen, ja hver bra dag reise ut to, tre, kanskje fire ganger. Vet De hva som da ville skje?»
Fiskeren rister på hodet.
«De ville senest om et år kunne kjøpe en motor, om to år en båt til, om tre eller fire år kunne De kanskje ha en liten skøyte. Med to båter og skøyten ville De selvfølgelig få langt større fangster – en dag ville De ha to skøyter. De ville …» Begeistringen er så stor at han et par øyeblikk ikke klarer å bruke stemmen. «De ville kunne bygge et lite kjølelager, kanskje et røkeri, senere en liten hermetikkfabrikk, fly omkring med eget helikopter, finne ut hvor fisken går og gi skøytene Deres anvisninger over radio. De kunne skaffe Dem lakserettigheter, åpne en fiskerestaurant, eksportere hummeren til Paris direkte uten mellommenn – og så …» Igjen er begeistringen så stor at den fremmede for øyeblikket mister talens bruk. (. . .) «Og så,» sier han, men igjen hindrer opphisselsen talens bruk.
Fiskeren banker ham på ryggen som et barn som har fått noe i vrangstrupen. «Hva så?» spør han lavt.
«Så,» sier den fremmede med stille begeistring, «så kunne De sitte rolig her i havnen, døse i solen – se ut på det herlige havet.»
«Men det er jo nettopp det jeg gjør nå,» sier fiskeren. «Jeg sitter rolig i havnen og døser. Det var bare den klikkingen Deres som forstyrret meg.»
Sant å si dro turisten, som var blitt belært på denne måten, av sted med ettertanke. For også han hadde trodd at han arbeidet for at han en dag ikke lenger skulle behøve å arbeide, og det var ikke spor av medlidenhet igjen i ham med den dårlig kledde fiskeren. Bare litt misunnelse.
(Heinrich Bøll)
Austr(ess)alia
Det er jammen mye som skal ordnes før man kan ta kofferten på ryggen og dra bort et år.
Skoleplass er fikset. Det samme er fagkombinasjonen som skal tas.
Flybliletter har vært et svare styr, men har nå bestilt meg en envegsbilett for 6.100 kr. Returen får vi ta når det problemet nærmer seg. Fortsatt et halvt år å prokastinere på….
Sted å bo er et merkelig tema. Jeg vet ikke hva som er normalpris på bosted (selv om man får en vis anelse etter å ha sett på et utall studenthybler), og hvordan det enklest kan ordnes fra “the dark side of the earth”.
Har sendt ca 100 mailer med adresse “down under” i dag. Naturlig nok har ingen svart enda, siden de ikke begynner på jobb før jeg bør ha lagt meg…
Visumsøknad er også sendt i dag. 580$ skal de ha for å gi meg innreisetillatelse. 3.000 kr for å stemple et skjema. Tyder på dyr kaffemaskin og bra med frynsegoder for de som jobber ved ambasaden.
Penger skal det visst ikke bli vanskelig å bruke uansett – tror jeg.
Skolen skal ha over 100.000 kr for å la meg henge der et år, og bolig koster fort 50-100.000 for et år i en av Australias storbyer. Reise og formaliteter blir bare småpenger til sammenligning.
Norge er egentlig et fint land. Når det koster under 1.000 kr i året for en studieplass. Når man kan bo superfint for 40.000 kr i året.
Det er her lånekassen kommer inn i bildet.
Har i dag send dem en enkel søknad, som – dersom alt går bra – resulterer i ca 200.000 kr.
Selv om det meste må betales tilbake om noen år hjelper det godt på likviditeten i et slikt prosjekt som dette.
Og så vil det vel vise seg på et eller annet tidspunkt at jeg har glemt noe viktig.
Noe som burde vært fikset for flere måneder siden. I allefall på tidspunktet det oppdages.
Rart å tenke på at man skal dra så langt. Så lenge.
Gleder meg. Og gruer meg. Og er litt spent. Og litt rolig. Mest spent.
The Children’s Bible in a Nutshell
In the beginning, which occurred near the start, there was nothing but God, darkness, and some gas. The Bible says, ‘The Lord thy God is one, but I think He must be a lot older than that.
Anyway, God said, ‘Give me a light!’ and someone did.
Then God made the world.
He split the Adam and made Eve. Adam and Eve were naked, but they weren’t embarrassed because mirrors hadn’t been invented yet.
Adam and Eve disobeyed God by eating one bad apple, so they were driven from the Garden of Eden.
Not sure what they were driven in though, because they didn’t have cars.
Adam and Eve had a son, Cain, who hated his brother as long as he was Abel.
Pretty soon a ll of the early people died off, except for Methuselah, who lived to be like a million or something.
One of the next important people was Noah, who was a good guy, but one of his kids was kind of a Ham. Noah built a large boat and put his family and some animals on it. He asked some other people to join him, but they said they would have to take a rain check.
After Noah came Abraham, Isaac, and Jacob. Jacob was more famous than his brother, Esau, because Esau sold Jacob his birthmark in exchange for some pot roast. Jacob had a son named Joseph who wore a really loud sports coat.
Another important Bible guy is Moses, whose real name was Charlton Heston. Moses led the Israel Lights out of Egypt Pharaoh’s people. These plagues included frogs, mice, lice, bowels, and no cable.
God fed the Israel Lights every day with manicotti. Then he gave them His Top Ten Commandments.
These include: don’t lie, cheat, smoke, dance, or covet your neighbor’s stuff.
Oh, yeah, I just thought of one more: Humor thy father and thy mother.
One of Moses’ best helpers was Joshua who was the first Bible guy to use spies. Joshua fought the battle of Geritol and the fence fell over on the town.
After Joshua came David. He got to be king by killing a giant with a slingshot. He had a son named Solomon who had about 300 wives and 500 porcupines. My teacher says he was wise, but that doesn’t sound very wise to me.
After Solomon there were a bunch of major league prophets.
One of these was Jonah, who was swallowed by a big whale and then barfed up on the shore. There were also some minor league prophets, but I guess we don’t have to worry about them.
After the Old Testament came the New Testament. Jesus is the star of The New. He was born in Bethlehem in a barn. (I wish I had been born in a barn too, because my mom is always saying to me, ‘Close the door! Were you born in a barn?’ It would be nice to say, ‘As a matter of fact, I was.’)
During His life, Jesus had many arguments with sinners like the Pharisees and the Democrats.
Jesus also had twelve opossums.
The worst one was Judas Asparagus. Judas was so evil that they named a terrible vegetable after him.
Jesus was a great man. He healed many leopards and even preached to some Germans on the Mount.
But the Democrats and all those guys put Jesus on trial before Pontius the Pilot. Pilot didn’t stick up for Jesus. He just washed his hands instead.
Anyways, Jesus died for our sins, then came back to life again.
He went up to Heaven but will be back at the end of the Aluminum. His return is foretold in the book of Revolution.
You must share this delightful story!
OL i bilpakking
Fem personer med datamaskiner og oppakning for en uke…
Godt det ikke tar mer enn fem timer å kjøre Hamar-Trondheim…
Marius
Siste kommentarer