Marius: En indøk'ers utsikt fra verden

Dette gir lite mening i mitt hode: Midtsemesterprøve tirsdag 17. august.
Mens de fleste av dere der hjemme fortsatt har sommerferie sitter jeg og definerer semantikk og konstruerer induksjonsbevis. Midtsemesterprøve i programmeringsspråk, allerede før skolen har startet hjemme.

Rart å tenke på at jeg nok hadde hatt min siste arbeidsdag som lastebilsjåfør eller noe annet moro i går, dersom jeg hadde holdt meg i Norge. At de nye førsteklassingene på NTNU skal immatrikuleres på tirsdag, og forhåpentligvis noen av dem mates inn i Laget også.

Rart å se bilder fra Link og LS dukker opp på Facebook. Første sommeren på 8 år Link har blitt arrangert uten min tilstedeværelse. På en måte er det betryggende å se at tingene går sin vante gang der hjemme, uten min tilstedeværelse og innblanding. Det må allikevel sies at jeg savner det. Styret første døgnet på Link. Få på plass de siste tingene, og legge til rette for at hver enkelt av deltagerne som kommer får den beste uka av sommerferien. I sommer har jeg derimot vært student. I Sydney. Også det er rart å tenke på.

Her er klokka åtte timer mer enn i Norge, været minner om Norge i september og alt og alle (prøver å) snakker engelsk.
Generelt tror jeg det er riktig å si at det er mere arbeidsmengde i fagene her enn på NTNU. Om det bare er fordi jeg ikke er vandt med hvordan dette funker, eller om det faktisk er sånn, kan jeg vanskelig svare på.

Har vært her nede i drøyt fem uker. Blitt kjent med en haug med mennesker. Fått meg jobb en dag i uka, og til og med jobbet tre skift allerede. Blir stadig overrasket over hvordan folk funker, men erfaring tilsier at det tar et halvår å bli kjent med folk. Kjenner derfor jeg er takknemlig og fornøyd for at jeg skal være her nede et helt år.
Og så stikker det litt også. Det å være borte fra kjære venner og familie der hjemme. Også det et helt år.
Jeg vet det er mye som både har skjedd og som kommer til å skje fremover som både kunne vært artig og lærerikt å fått med seg. Veldig mange venner som står i veldig ulike ting, og skal igjennom en spennende tid fremover. Laget skal blant annet i gang med nye prosjekter, og folk en har fått gleden av å følge langs livets sti en stund inntar nye roller og funksjoner. Også her hadde jeg hatt lyst å bidra. I det minste fått følge med på kloss hold. Men så er man på andre siden av planeten og får oppleve helt andre ting istedenfor.

Nå har jeg tenkt meg ut å rusle en liten tur.
Varmt nok til å gå uten genser. Og i følge årstiden skal dette tilsvare midten av februar på den nordlige halvkule.
Når jeg tenker tilbake til midten av februar kommer minner om underkjølt regn, snø og slaps til overflaten. Skiturer i marka. Og en periode med tendenser til frostskader bare man tenkte tanken på å bevege seg ut.
Når jeg tenker fremover til midten av februar ser jeg for meg late dager på stranda. Temperaturer norske gradestokker ikke trenger, og fortsatt to uker igjen av sommerferien. Da kommer det kanskje en bloggpost som dette om akkurat det motsatte. At det er rart å ligge på stranda og tenke på at hadde jeg vært i Norge hadde det vært harde dager med skole, og at en tidlig midtsemester var på veg.

Dere får nyte de siste dagene med skikkelig sommer før høststormen og forelesninger kommer.
Jeg skal nyte den plutselig oppkomne fridagen min – som en konsekvens av at det jeg trodde jeg kom til å trenge hele dagen til var overstått i løpet av to og en halv time. Deilig at det går den vegen også av og til.

Marius