Marius: En indøk'ers utsikt fra verden

Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn,
vil du møte sorg og savn
vil du hvile i min favn
og la meg bli hos deg?

Vil du ta det først skrittet, vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk-
Stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk,
For jeg vil bli hos deg.

Vil du åpne blindes øyne, vil du følge meg,
Se at fanger får sin frihet på en ukjent vei?
Vil du stelle andres sår,
I det skjulte, år for år?
Da er lønnen som du får,
At jeg vil bli hos deg.

Vil du trosse angst og uro, vil du følge meg,
Ta imot deg selv med nåde på en ukjent vei,
La de ord som jeg har sagt,
Folde ut sin skapemakt
Tross din tvil og selvforakt?
For jeg vil bli hos deg.

Will you come and follow me if I but call your name?
Will you go where you don’t know and never be the same?
Will you let my love be shown? Will you let my name be known,
will you let my life be grown in you and you in me?

Will you leave yourself behind if I but call your name?
Will you care for cruel and kind and never be the same?
Will you risk the hostile stare should your life attract or scare?
Will you let me answer prayer in you and you in me?

Will you let the blinded see if I but call your name?
Will you set the prisoners free and never be the same?
Will you kiss the leper clean and do such as this unseen,
and admit to what I mean in you and you in me?

Will you love the «you» you hide if I but call your name?
Will you quell the fear inside and never be the same?
Will you use the faith you’ve found to reshape the world around,
through my sight and touch and sound in you and you in me?

Lord your summons echoes true when you but call my name.
Let me turn and follow you and never be the same.
In Your company I’ll go where Your love and footsteps show.
Thus I’ll move and live and grow in you and you in me.