Jeg dro med meg hjem litt bilder, og på flyet hjem i går fikk jeg lekt meg litt med råmaterialet. Godt fornøyd med HDR fra oven, har jeg tenkt å forklare konseptet. HDR – High Dynamic Range – er løsningen på problemet med store kontraster fra lysforskjeller i motivet. Kameraet mitt har en bracketing-funksjon som i tillegg til det «vanlige» bildet tar ett sterkt overeksponert og ett sterkt undereksponert. Dette gir detaljer som kan brukes fra områdene med lite lys, samt informasjon om det området som i det normale bildet vil være utbrendt (helt hvitt).

Ellers er det travle dager med skole osv her i høstregnet.
Så kaldt som vi har det i Trondheim nå blir det ikke i Sydney :S

Marius

Jeg er takknemlig for et flott og innholdsrikt år. Jeg har møtt mennesker jeg aldri ville ha møtt og har venner i land jeg knapt visste fantes for et år siden. Jeg er definitivt rikere på livserfaring og perspektiver enn hva jeg hadde vært om jeg hadde blitt i Trondheim.

Året har lært meg å ta (bedre) bilder, gitt meg en større lyst til å reise til andre deler av verden og gitt meg en mengde erfaringer og intrykk jeg ikke ville vært foruten.

Kanskje 2010-11 var året Marius ble voksen?

Fra 30000 fot
Marius

Alt i alt en spennende og bra tur hittil, selv om en som alltid innser at en fint kunne hatt tre ganger så mye tid og fortsatt måtte hoppet over ting en gjerne ville ha sett og gjort. Kanskje neste gang?

Mar i AUS (enn så lenge)

Med norsk allværsjakke, friskt mot og ikke minst et lite arsenal av kamerautstyr i sekken blir det nok bra allikevel. Litt bedre tid denne gangen sammenlignet med forrige besøk der sør, så håper på litt mer aktivitet langs vegen denne gangen. Og med litt finvær blir det flotte bilder å ta med seg hjem også.

Tilbake i Sydney mandag morgen blir det tid til å strekke litt på beina, ta seg en dag på jobb og så fly videre til Tasmania. Enda lengre sør og fire nye dager på ferie. Lesing til eksamen er ikke så ille når jeg kjenner etter…

Det store eksamensrushet kommer tidsnok, med eksamen 20, 22, 23 og 24 Juni. Derfra er det justering til norsk døgnrytme samt et lokalt verdensmesterskap i pakking før året avsluttes der det startet; Sydney International Airport.

Marius
- som ser toget i enden av tunellen

Med valget mellom pliktoppfyllende student og pliktoppfyllende nasjonalsit dro vekkerklokka meg ut av senga allerede 16. Mai Norsk tid. Dusje, pynte seg og komme seg i finstasen før en norsk frokost sammen med andre norske studenter i Sydney.
Mye god stemning før vi litt utpå dagen kom oss til byen hvor omtrent det som finnes av nordmenn i området var samlet. Mye studenter, men også en del som har «satt seg fast» her nede.
Taler, allsang og tog var det store i dag, og jeg har også i år sunget så jeg har blitt hes.
Tok turen til Manly og sjømannskirken for norsk-sosialisering, kaffe og vafler og brukte store deler av kvelden her.

Absolutt et nasjonalsitisk og velkomment avbrekk fra studier, men på ingen måte samme stasen som å feire nasjonaldag i Norge.

Marius

Forrige helg var vi en god gjeng fra IH som dro sørover til Jamberoo og Vannland der nede. Av bobbaner husker jeg Kongeparkens som en bra sak, men jeg har nå blitt presentert for dens over’mann’. For her var det ca dobbelt så lang tur og minst like mye fart. Artig dag, vel verdt en dag og et par timelønner.

Helga før var vi en gjeng som dro nordover, til Port Stephens. Her var det aktiviteter som sand-boarding og delfin-spotting som stod på programmet. Leking med/i sand på samme måte som vi leker med snø i Norge – absolutt en interessant erfaring. Aking i sanddyner er ikke like kaldt som jeg husker aking var, men det gikk ikke like fort heller.
Australia viser frem mye spennende når man utforsker det.

Tre uker frem i tid og det er påskeferie. Fortsatt ikke spikra planer for den uka, men et par ideer og planer har man allikevel. Den enkleste planen (som også funker som plan-B) er å leie en bil og ta med seg kamera, telt og et par venner og kjøre herfra. Bruke en uke på å utforske New South Wales – og å få enda flere timer med venstrekjørt erfaring som sjåfør.

Marius – fortsatt langt hjemmefra.

Med den nærmeste familien rundt seg etter en kort periode med sykdom sa han «Eg trur eg ska døy», hvorpå de sammen ba fadervår før han fredfult lukket øynene og dro hjem til vår frelser.

98 år gammel og fortsatt klar i hodet til det siste.
En gammel mann som etter et langt og innholdsrikt liv etterlater seg familie som er takknemlige for å ha fått ha han hos seg så lenge.
Og en arv av sunne verdier og flotte barn som igjen har forplantet seg til barnebarn og oldebarn.

Det kjenner jeg at er noe jeg ønsker meg også.
Å en dag kunne se tilbake på et langt og innholdsrikt liv, og fornøyd vende hjem til min skaper og herre.

Marius

Fra nå av velsignet Herren Job enda mer enn før. Og han fikk igjen sju sønner og tre døtre. I hele landet fantes ikke så vakre kvinner som døtrene til Job. Faren gav dem arverett sammen med brødrene. Siden levde Job i 140 år. Han fikk se barn og barnebarn i fire slektledd. Så døde Job gammel og mett av dager.

8. Mars 2010:
Nettopp tilbake fra en herlig uke i Liverpool.
Lagde ca hundre (sekstendeler) pizza på B-Gjengen (Laget).

8. April 2010:
Tildelt 10.000 kr i ekstra-stipend fra NTNU for å dra til Australia.

8. Mai 2010:
Foreløpig siste dugnad på Vassfjellkapellet (Jeg skal tilbake – ta det med ro).
Oppladning til legendarisk korthelg noen dager senere.

8. Juni 2010:
Siste innspurt av eksamenstiden. Fysikk-regning til den store gullmedaljen – dagen før siste eksamen.

8. Juli 2010:
Ankomst Australia – Jeg har med andre ord vært her i 8 måneder allerede.
Litt fest og glede å komme hit, men mest trøtt etter to søvnløse netter på fly.

8. August 2010:
Paintball-turnering med en god gjeng fra IH (International House – Internatet jeg bor på i år). God stemning.

8. September 2010:
På «Spring-break». White water rafting og transport fra Whitsundays til Cairns. EPIC!

8. Oktober 2010:
Etter en lang dag med programmering (9.5 timers dag jobb) drar jeg på weekend-tur for å lære å surfe. «When in Rome»?

8. November 2010:
Eksamensdag. Og foto-kveld med lyn, torden og etterhvert regn. Hadde litt hjemlengsel til høstværet i Trondheim da jeg sykla hjemover i hølj-regnet og ble gjennomvåt og nesten litt kald.

8. Desember 2010:
Sitte oppe til tidlig denne onsdagsmorran og spille kort over Skype. Rett og slett legendarisk, selv om jeg sov bort halve dagen etterpå. Pakking for utflytting og avreise til New Zealand to dager senere.

8. Januar 2011:
I motsetning til TTT (Ting Tar Tid) har man i dag praktisert LLL (Lenge Leve Latskapen).
Ferie skal nytes og jeg klarte å dra meg på stranda. Sand ca over alt, men heldigvis ikke solbrendt.

8. Februar 2011:
Hoi An i Vietnam. En uke inn i min tre ukers ferie i Asia. Jakte ned skredderne en hadde iverksatt for dress-sying og få gjort siste justeringer før busstur tre-fire timer nordover og til Huè. Mye spennende å se og gjøre.

8. Mars 2011:
I dag. Ikke så veldig spennende. Andre uka med skole dette semesteret. Innsett at jeg har vært her i åtte måneder på dagen i dag. Og at jeg har mindre enn fire igjen. Begynner å jobbe i Oslo 4. juli, en dato som kommer denne vegen med høy hastighet. Litt klar for å komme tilbake til kjente og kjære Norge. (Men alt er vel annerledes der også når jeg kommer tilbake.)

Singapore er uten tvil et av de mer sofistikerte landene (hvis kun én flyplass kvalifiserer til land) i Asia. Prisnivået er dramatisk høyere enn i Malaysia, og mine kilder forteller at Singapore er rangert som Asias tredje dyreste by (etter Tokio og Hong Kong), så det er nok på tide å ta lommeboka med seg videre (til et land hvor ting nok er enda dyrere).

Kjenner det er fint med et semester til i Sydney, selv om jeg kjenner jeg savner Norge med familie, venner og studentmiljøet i Trondheim.
Håper og tror fagkombinasjonen jeg har gir et utbytterilt semester, og er ikke i tvil om at jeg skal oppleve mye, bli kjent med enda flere fantastiske mennesker og dra nytte av erfaringen og nettverket forrige semester la igjen.
Har fått etpar innpass i Hillsong etter jeg dro på ungdomsleir, og merker det er mye bra folk å bygge videre på der.

Utover det er det godt å endelig sitte litt stille. Den siste uka har toppa seg hva spassering angår, med et snitt på rundt åtte timer daglig. Både Kuala Lumpur og Singapore har stort sett bestått i turistvandring, spising og soving. Tolv timer eller mer fra jeg drar ut til jeg kommer tilbake har latt meg se mye, men kjenner det i beina nå. I morra skal gåing begrenses til distansen fra rommet til matsalen (og tilbake).

Marius
På veg over ekvator (for tredje gang)

Gått nesten sammenhengende siden jeg i halsvima gikk av toget i gårmorges. Med et kart hvis målestokk varierer sporadisk har det blitt endel omveger og ekstrayurer, og jeg har gått ca dobbelt så langt som rutene jeg hadde planlagt. God trening i det minste, som gir mye man kan krysse ut på ‘sett-lista’ og enda surere sko. Har blitt endel byer og steder å være turist i det siste. Siste telling (nå) tilsier at dette er min niende by siden jeg dro fra Sydney for drøye to uker siden (Darwin, Saigon, Hoi An, Hué, Hanoi, Bangkok, Hat Yai, Penang, Kuala Lumpur).
Mye å se, gjøre og oppleve, men kjenner det tar på å utforske en ny by annenhver dag. Rekker nesten å finne ut hvor ting er før prosessen gjentas et annet sted.
Siste stopp ankommes i morra tidlig. Tre lange dager i Singapore før flytur over natta tar meg til Sydney, hvor skolestart er like rundt hjørnet.
Singapore skal bli spennende. De sier det er et bra sted, men dog endel dyrere enn resten av Asia. Så lenge de godtar plastikk er alt såre vel…

PS: Ulempen med å blogge mens man venter på dessert er at kaffen er kald og isen smeltet når man er ferdig…

Marius
-som snart har flydd med alle billigselskapene i Asia

Uka i Vietnam toppet seg virkelig i går med turen til Ha Long Bay. At de prøver å ‘registrere’ stedet som et av verdens undere er forståelig. Som foto-fanatiker fikk jeg irritert neg litt over skodde og dis, men heldigvis letta det til fotograferbart i løpet av ettermiddagen. Solnedgangen var tilnærmet perfrekt fra kanoen vi så den fra – men når jeg endelig hadde fått kameraet mitt fra tourguidens vanntett-bag hadde skyene i horisonten overtatt. Som alltid er de beste bildene de man aldri fikk tatt…

Vietnam er et vakkert land, folket er (stort sett) venlig og prisene kan til og med en student leve med.
Jeg ser at jeg fint kunne holdt meg i Vietnam alle mine tre uker – uten å ha vært her for lenge.

Nå er det Bangkok som står på plakaten. Trenger å finne en plan for de siste ti dagene mine på tur i Asia, og revurderer og reviderer stadig. Om det er verdt å bruke nærmere 40 timer på tog den neste uka. Eller om jeg skal hoppe over etpar stopp og dermed få tid til å slappe av litt også. Jeg heller mot det siste alternativet. Og må dermed på ny jakte på billige flybiletter.

Marius
(som ser frem til Thai-massasje de neste dagene)

Uten hotellbooking ble jeg med dem der de hadde booket og begynte der på jakt etter rom. Da de var fullbooket hadde mine nye vener blitt oppgradert til et familierom, og jeg fikk ekstra-senga for 6$.

I dag morges var det ut på jakt etter frokost. Stedet jeg hadde fått anbefalt var på andre sida av byen, så dermed en liten kilometer for å finne Cargo. Spennende marked på vegen dit og mye jeg definitivt skal tilbake å se.
Cargo har begrensa åpningstider på grunn av ‘TED’, så måtte finne meg et annet sted for Omelett.
Tralta videre og ble angrepet av en dame som ville selge meg klær. Klarte å prute en dress med skjorte og vest ned til 100$, så da hadde jeg ikke samvittighet til å bare gå derfra.
Etter jeg hadde betalt ble jeg henta av en annen dame som ville vise meg souvenirer. Tydeligvis en dame av mange talenter for nå, etter en solid massasje sitter jeg å ser henne skrelle beina mine for død hud, og plutselig var hun igang med å fikse neglene der nede. Behagelig og rolig måte å bruke formiddagen på. Selv om pruting må til for å ikke betale alt for mye…

Flyet landa (obviously) uten store problemer, og etter den enkleste innreisekontrollen hittill (Pass+Flybilett til Thailand = OK, 15 dager turistvisa innvilget) var det bagasjehebting, toll og taxi-kapring sammen med et par andre turister til sentrum. Ho(s)tellet jeg bor på var å finne i et trangt smug, og etter en heftig diskusjon med innehaveren som ikke hadde seng til meg ble det sofa. Sosialisering med en gjeng turister i lobyen før det ble natt.

Gårsdagen ble til sightseeing sammen med et nytt bekjentskap fra Sydney – ‘Ell’ og Robbie. Krigsmuseet for å se alt det gale Amerika har gjort mot landet og Det historiske museet ble avlagt besøk, og en del kilometer asfalt ble tilbakelagt. 50.000 dong ($2,50) hver kosta vi på oss for å bli sykla hjem på Cyclo-taxi. Det var en spennende, artig og litt skummel opplevelse. Å kjøre på rødt for å kjøre slalåm mellom kryssende trafikk var en selvfølge. Absolutt en spennende opplevelse!

MariAs(ia)

Darwin by er et lite orginalt sted. Bortsett fra noen handlegater, kirker, statlige departement og parker er det lite i selve byen som kan være interessant for en turist og hans nyinnkjøpte kamera. Solbedganger derimot er byen flink til å produsere, og med utsikt over havna og solnedgangen fra byens botaniske hage er det gode muligheter for en student ned kamera (og stativ – som han huska å ta med seg andre kvelden)

Lichtfield Nasjonalpark med sin natur og mange fossefall, sammen med en tur på Adelade River for å se krokodiller hoppe etter mat utgjorde aktivitetspakka for onsdag 2. februar. Både den unge mann og hans Nikon storkoste seg i det varme og fuktige klimaet. Det sies han har vært heldig som har hatt en tilnærmet regnfri «helg» i nordterritoriets hovedstad i den våte årstid. Klage gjør han i alle fall ikke.

Om noen timer lander ungdommen i Vietnam, og han gleder seg til å -for første gang- sette bena på asiatisk jord.
Malariapiller er spist i et par dager allerede og solkremen er pakket lett tilgjengelig. Alt for å få en så trygg tur med så få langvarige skader som mulig.

Dermed: Have fun and take care – whenever they comply.

Marius
33.000 fot over havet
og med en fart på ca 925 km/t (~250m/s) mot et turbulent område.

For nå er jeg ca halvannen time inn i en firetimers flytur. Sydney får tre uker fri fra meg (eller motsatt) for jeg skal utvide horisonten og listen over steder jeg har besøkt. Ja, ikke bare nye steder, men nye land og til og med en ny verdensdel. Dermed en dobling av besøkte verdensdeler på mindre enn et år.
For en velsignelse det er å ha mulighet til å reise. Møte nye folk, nye kulturer og samle opplevelser, fotografier og historier.

Når man snakker om foto, jeg er oppgradert fra hobby-fotograf til foto-entusiast etter å ha klatret et stykke på kamerastigen. Etter lesing av tester og erfaringer på nett var det klart hva jeg ville ha, og siden jeg har kjent på en kvalitetsmessig begrensning i 6 megapixler var jeg i kjøpsmodus.
Dermed ble det en tur til byen hvor min australske sparekonto ble støvsugd etter alle kunstens regler og kredittkort fikk vist hva de er gode for.
Og jeg kunne dra hjem med mitt helt nye Nikon D7000 og en 10-24mm vidvinkellinse. Altså blir det mulig å få mye mer inn på et bilde, både i antall bildepunkter og i størrelsen på området jeg får inn på bildet.
Mye nye funksjoner som tar tid å lære (spesielt når man reiser uten brukerveileding)…

Jeg et da altså på veg til Darwin. 4 1/2 time fra Sydney – med fly. Det er da man forstår at det er et rimelig stort land man bor i.
Etter to dager i Nord-territoriet drar jeg videre til Sør-Øst-Asia hvor jeg har 19 dager til å besøke Vietnam, Thailand, Malaysia og Singapore.
Jeg gleder meg, og er samtidig veldig spent på hva som møter meg. Fleksibiliteten som kommer av å reise alene kan slå begge veger, og alle detaljer er langt fra klare. Håper og tror det skal gå greit å finne overnatting og transport langs vegen.
Har fått en del tips fra andre reisende som jeg studerer sammen med og også venner fra de respektive landene, så problemet er nok mest å velge hva jeg vil gjøre med tiden min som turist.

Når jeg så vender tilbake til Sydney om tre uker er det skolestart på gang. Her er det innhenting for tidlig start i juli – med renter. Hadde jeg forblitt i Trondheim hadde jeg hatt øvinger og forelesninger og læringspress hengende over meg, mens jeg nå skal nyte mine siste fire (av til sammen fjorten) uker sommerferie…

God, You keep us without failing
As You watch us from above
In our comings and our goings
Sheltered by Your precious love
In the pouring rain of mercy
Comes the grace by which we’re saved
For the glory of Your Name
For the glory of Your Name

You have touched our lives forever
Can we be the same again?
May our hearts be ever faithful
Ever faithful as a friend
Let us live that we may serve You
Overflowing with Your praise
For the glory of Your name
For the glory of Your name

We behold the Man of Sorrows
Hanging there upon a cross
Where we wounded One so holy
Yet these wounds are life to us
For the blood You shed was perfect
And You finished work we made
For the glory of Your name
For the glory of Your name

Asia-tur begynner også å falle på plass (og det er vel snart nødvendig å finspikre det hele ettersom jeg drar om to uker).
Jeg tar turen nordover i Viet Nam, fra Saigon (Ho Chi Minh Citiy) til Ha Noi før jeg flyr til Thailand hvor jeg starter i Bangkok og drar sørover. Mangler fortsatt en plan for hvor jeg ønsker å dra her. Har en uke på å komme meg ned til Kuala Lumpur før et par dager i Singapore avslutter min andre treukers denne sommeren.

Studenter i Australia har uforskammet lang sommerferie.

Marius.

Nyttårsaften var litt mer fartsfylt og innholdsrik, selv om den ikke føltes som en nyttårsaften da dagen startet. Kanskje mer som en varm 17. mai. Varmt i været, kle seg halvfint i shorts og skjorte og stresse litt med å huske det som skulle huskes og å komme seg ut i tide. Starta dagen med BBQ-lunch sammen med ca ti andre i Maroubra (litt borti vegen) før en gjeng av oss i totiden dro mot sentrum for å sikre oss adgang til de rette områdene. De jeg dro til byen med slo seg ned foran operahuset mens jeg tok ferga over havna for å møte an annen gjeng fra IH. Vi fant oss ventested i en park på Bradleys Head og venta de fire-fem timene til sola gikk ned og test-fyrverkeriet (showet for barn som skal i seng) etterhvert ble kjørt klokka ni. Mere slaraffenliv frem til klokka gikk mot midnatt og det tok av for fullt i havna. Bilder og video yter ikke showet rettferdighet. Vel verdt turen og ventinga (godt selskap gjør venting til aktivitet så da er det på ingen måte et problem). Vi hadde bra utsikt over havna herfra, så jeg noterer at det er noe i fjellvettreglene (Lytt til erfarne fjellfolk).
Noen bra bilder ble det også (Se bilder under) :p

Den siste uka i New Zealand var annerledes enn de første. Vi hadde bytta øy, og de stedene vi var på nord-øya var ikke like imponerende som de i sør. Wellington for julemiddag på julaften. Ribba slo godt an, selv om den ikke kan sammenlignes med det jeg hadde fått hjemme. Riskremen ble mer tykk grøt, og med litt lite sukker ble det en nedtur – spesielt når jeg vet hvordan det kan smake. Australsk/New Zealandsk julelunch på vandrerhjemmet i Taupo den 25. var en vinner. Absolutt god mat selv om kald skinke og kalkun med salater etc ikke er det jeg forbinder med jul. Ikke er 25* og sol julestemning heller, så sånn sett har det vel ikke vært mye som har minna om jul. Koselig å skype med mamma, pappa og Marita på julekvelden hjemme i Norge.

Vi stoppa i Rotorua på veg til Auckland og fikk med oss en by som lukter svovel samt en spennende og interessant kveld på besøk hos Māori-folket. I Auckland ble Nathan og jeg tatt med rundt av Sean, en jeg har delt adresse med det siste halvåret. Vi fikk sett ulike deler av byen, sånn som Harbour Bridge, Sky Tower, One Tree Hill og Mount Eden. Hadde regn siste fulle dagen i Auckland, så bildene bærer preg av lite sikt.
Flyturen tilbake til Sydney med Air New Zealand gikk rimelig greit. Litt irriterende klump i setet fra fjernkontrollen til underholdningssystemet og en toåring på nabosetet over midtgangen som lagde lyd på veg opp og ned for å fortelle hele flyet at han hadde trykksmerter i ørene.
New Zealand var en fin tur, ingen tvil om det. Nå er det planlegging av neste eventyr som står på programmet. Her er det enda mindre opplegg og enda flere muligheter, så skal bli spennende å se hva jeg lander på. 19 dager på å komme meg fra Ho Chi Minh i Vietnam til Singapore hvor Kambodia, Laos, Thailand, Burma og Malaysia er kandidater for besøk. Jeg gleder meg, og som alltid innser jeg at jeg gjerne skulle hatt dobbelt så lang tid å reise på.

Julelunch og dessert i Taupo.

Utsikt over elva i Taupo.

Gjørmesump med damp fra jordas indre – Rotoura

Besøk i Māori landsby

One Tree Hill, Auckland

Māori gjenstander på Auckland Museum

Besøk i rosehagen, Auckland

Sola gikk omsider ned over Sydney nyttårsaften.

Før fyrverkerishowet klokka ni:

Og ved midnatt:







Og til slutt er bare en røyksky igjen over Sydney.

God nytt år!
Marius