Marius

Ti dager uten tilgang til facebook, epost og omverdenen generelt.
Og om alt går bra kommer det nok en oppdatering om et par uker.
Forstått at det er mye bra å ta bilder av langs vegen også, så da får Nikon’en min kost seg også

Bestilt rundreise i New Zealand i desember, så nå ser det ut som om jul feires langs landevegen i Kiwi-land.
Nyttår i Sydney er obligatorisk når en er her, så regner med å dra fra Auckland 29. eller 30. desember.

Spennende tid, og deilig å være ferdig med alle de fæle midtsemestrene.

Marius

Hvis jeg kunne bli en bro
og forene din kraft
med tilgivelsens ømhet
forgylle din tanke med glød
fra din tydelige sjel
og gjøre deg hel

Hvis jeg, hvis jeg, hvis jeg kunne
så ville jeg
Hvis jeg, hvis jeg, hvis jeg kunne
så ville jeg

Hvis jeg kunne gi deg lyst
hvis jeg kunne si deg
den korteste veien
og fylle ditt seil
med ekthetens kraftfulle vind
la den bli din
alltid din

Hvis jeg, hvis jeg, hvis jeg kunne
så ville jeg
Hvis jeg, hvis jeg, hvis jeg kunne
så ville jeg

Hvem tok dine vinger
hvem bøyde ditt hode
og sendte ditt hjerte på drift
hvem temmer din lengsel
fra bredpenslet styrke
til liten ubetydelig skrift
til liten ubetydelig skrift

Hvis jeg, hvis jeg, hvis jeg kunne
så ville jeg
Hvis jeg, hvis jeg, hvis jeg kunne
så ville jeg

Jeg har vært her nede i halvannen måned allerede – tiden går fort.
Er godt fornøyd med valget om å bo i college og på campus.
Mye folk – og lett å komme i kontakt med nye på den måten.
En god blanding av nasjonaliteter og oppholds-lengde gjør det mulig å henge seg på folk med ulik erfaring og ulike ønsker/behov.

Skolen er mer tidkrevende enn jeg husker fra NTNU. Om det skyldes måten det jobbes på her nede med fortløpende innleveringer og prosjekter som teller på sluttresultatet, fagene som er mer krevende eller at jeg har glemt hvor mye tid jeg brukte tid på skole i Norge skal være usagt.
Sydney er en bra by. Våren har såvidt begynt å gi livstegn fra seg. Ligger på rund 15-20 grader, og når sola kommer frem minner det om bra dager i Trondheim.
Vinter i Sydney er ikke det samme som vinter i Trondheim, det skal være helt sikkert.

Har fått farta litt rundt i området. De selvsagte bilder med operahus og havn i bakgrunnen er tatt. Har også fått besøkt Cockatoo Island og Manley. Til helga drar vi en gjeng fra college til Hunter Valley og tester lokal ost og vin.

Ellers kan det nevnes at jeg har fått meg jobb her nede. UNSW har en grei nettside for deltidsjobber, og jeg fikk ganske kjapt napp. Jobber en dag i uka og siden de mener jeg er dyktig med det jeg holder på med er jeg forholdsvis godt betalt ($25/t). Godt fornøyd med den erfaringen så langt. Liker det jeg jobber med, og kunnskap rundt hvordan Australias næringsliv fungerer er også interessant. Skal bli spennende å se hvordan dette går med tanke på skatt og sånnt.

Pris er alltid et tema for studenter. Erfarer at mye koster omtrent det samme som hjemme, kanskje litt billigere. Som internasjonal student (Ikke på utveksling – de skiller av en eller annen rar grunn på det her nede) får jeg ikke studentrabatt, så betaler full pris på buss ($16 for 10 ‘korte’ og $26 for 10 ‘lengre’ (som til sentrum)). Fortsatt grei pris sammenlignet med Trondheim, dog.
Mat og andre dagligdagse utgifter har jeg ikke store grunnlaget å uttale meg på. Jeg får mat her jeg bor, så butikken begrenser seg til evnt. snacks og drikke etc.
Bolig er kanskje eneste unntaket, hvor Sydney nok overgår det meste. Jeg bor ekstremt rimelig og betaler ca 6.000 kr/mnd incl mat, strøm og sengetøy.

Ellers viser lånekassen seg som gode venner og lar med låne i hauger og lass.
Det at moroa en gang skal betales tilbake er et problem for fremtiden…

Marius

In order to assure the highest levels of quality work and productivity from employees, it will be our policy to keep all employees well trained through our program of SPECIAL HIGH INTENSITY TRAINING (S.H.I.T.). We are trying to give employees more S.H.I.T. than anyone else.

If you feel that you do not receive your share of S.H.I.T. on the job, please see your manager. You will be immediately placed at the top of the S.H.I.T. list, and our managers are especially skilled at seeing that you get all the S.H.I.T. you can handle.

Employees who don’t take their S.H.I.T. will be placed in DEPARTMENTAL EMPLOYEE EVALUATION PROGRAMS (D.E.E.P. S.H.I.T.). Those who fail to take D.E.E.P. S.H.I.T. seriously will have to go to EMPLOYEE ATTITUDE TRAINING (E.A.T. S.H.I.T.). Since our managers took S.H.I.T. before they were promoted, they don’t have to do S.H.I.T. anymore, and are all full of S.H.I.T. already.

If you are full of S.H.I.T., you may be interested in a job training others. We can add your name to our BASIC UNDERSTANDING LECTURE LIST (B.U.L.L. S.H.I.T.). Those who are full of B.U.L.L. S.H.I.T. will get the S.H.I.T. jobs, and can apply for promotion to DIRECTOR OF INTENSITY PROGRAMMING (D.I.P. S.H.I.T.).

If you have further questions, please direct them to our HEAD OF TRAINING, SPECIAL HIGH INTENSITY TRAINING (H.O.T. S.H.I.T.).

Thank you,

BOSS IN GENERAL
SPECIAL HIGH INTENSITY TRAINING
(B.I.G. S.H.I.T.)

Rart å tenke på at jeg nok hadde hatt min siste arbeidsdag som lastebilsjåfør eller noe annet moro i går, dersom jeg hadde holdt meg i Norge. At de nye førsteklassingene på NTNU skal immatrikuleres på tirsdag, og forhåpentligvis noen av dem mates inn i Laget også.

Rart å se bilder fra Link og LS dukker opp på Facebook. Første sommeren på 8 år Link har blitt arrangert uten min tilstedeværelse. På en måte er det betryggende å se at tingene går sin vante gang der hjemme, uten min tilstedeværelse og innblanding. Det må allikevel sies at jeg savner det. Styret første døgnet på Link. Få på plass de siste tingene, og legge til rette for at hver enkelt av deltagerne som kommer får den beste uka av sommerferien. I sommer har jeg derimot vært student. I Sydney. Også det er rart å tenke på.

Her er klokka åtte timer mer enn i Norge, været minner om Norge i september og alt og alle (prøver å) snakker engelsk.
Generelt tror jeg det er riktig å si at det er mere arbeidsmengde i fagene her enn på NTNU. Om det bare er fordi jeg ikke er vandt med hvordan dette funker, eller om det faktisk er sånn, kan jeg vanskelig svare på.

Har vært her nede i drøyt fem uker. Blitt kjent med en haug med mennesker. Fått meg jobb en dag i uka, og til og med jobbet tre skift allerede. Blir stadig overrasket over hvordan folk funker, men erfaring tilsier at det tar et halvår å bli kjent med folk. Kjenner derfor jeg er takknemlig og fornøyd for at jeg skal være her nede et helt år.
Og så stikker det litt også. Det å være borte fra kjære venner og familie der hjemme. Også det et helt år.
Jeg vet det er mye som både har skjedd og som kommer til å skje fremover som både kunne vært artig og lærerikt å fått med seg. Veldig mange venner som står i veldig ulike ting, og skal igjennom en spennende tid fremover. Laget skal blant annet i gang med nye prosjekter, og folk en har fått gleden av å følge langs livets sti en stund inntar nye roller og funksjoner. Også her hadde jeg hatt lyst å bidra. I det minste fått følge med på kloss hold. Men så er man på andre siden av planeten og får oppleve helt andre ting istedenfor.

Nå har jeg tenkt meg ut å rusle en liten tur.
Varmt nok til å gå uten genser. Og i følge årstiden skal dette tilsvare midten av februar på den nordlige halvkule.
Når jeg tenker tilbake til midten av februar kommer minner om underkjølt regn, snø og slaps til overflaten. Skiturer i marka. Og en periode med tendenser til frostskader bare man tenkte tanken på å bevege seg ut.
Når jeg tenker fremover til midten av februar ser jeg for meg late dager på stranda. Temperaturer norske gradestokker ikke trenger, og fortsatt to uker igjen av sommerferien. Da kommer det kanskje en bloggpost som dette om akkurat det motsatte. At det er rart å ligge på stranda og tenke på at hadde jeg vært i Norge hadde det vært harde dager med skole, og at en tidlig midtsemester var på veg.

Dere får nyte de siste dagene med skikkelig sommer før høststormen og forelesninger kommer.
Jeg skal nyte den plutselig oppkomne fridagen min – som en konsekvens av at det jeg trodde jeg kom til å trenge hele dagen til var overstått i løpet av to og en halv time. Deilig at det går den vegen også av og til.

Marius

Jeg storkoser meg på internat. Ferdig mat hver dag, masse folk over alt og alltid noe som skjer om en vil. Kort veg til skolen også. De forelesningene jeg må gå lengst for å komme til er ti minutter unna senga.
Fagene virker artige, selv om det er mye å gjøre i hvert av dem. Opplegget med fortløpende vurderinger og innleveringer i øst og vest, sammen med ‘tutorials’ hver uke hvor det forventes at du er forberedt og “på”. Like mye pensum som i Norge, men halvparten så mye forelesninger. Her må man henge i skal man få tid til alt man må gjøre.

Det er litt rart å tenke på at det er sommer i Norge akkurat nå. At de fleste jeg kjenner har sommerferie, ligger på en strand og slapper av eller er ute og koser seg på andre måter. I Sydney regner det i dag. Temperatur rundt 10-12 grader. Ikke kaldt nok til at en trenger jakke på korte turer, så er litt vanskelig å se at dette er vinter. Sola står [relativt] høyt på himmelen, og når den får tak så varmer den godt.

Har hatt tid til litt annet enn skole også de siste dagene. Hatt noen turer i området rundt byen, og også noen labbeturer i området rundt campus. Sydney er en fin by – jeg trives! Bilder ligger det en del av på Facebook, så følg med der om du vil ha alt som skjer, med en gang.
Var til Manley for en ukes tid siden. Fin strand og mye fin natur å vandre i.
Hadde en tur til Cockatoo Island for noen dager siden, også det en grei tur. Var kunstutstilling der når vi var der. Noe vel moderne og eksplisitt for min smak.

Ellers har det blitt litt film og avslapping i et greit utstyrt TV-rom, mye prating og knising over middagsbordet og andre spennende og mindre spennende aktiviteter på et internat.

En utfordring å skulle snakke og tenke på engelsk i alle sammenhenger. Skriver oppgaver og artikler på engelsk for tiden, og merker det er litt mer krevende enn å ordlegge seg på norsk. Muntlig merker jeg at ordforrådet mitt er mindre på engelsk enn på norsk, men jeg merker også en betydelig fremgang i språket allerede etter tre uker her nede.

Jeg føler meg sikker på at dette skal bli (og er) et bra år.
Mye nytt og spennende, som jeg ikke ville fått med meg om jeg hadde vært i Trondheim.
Så tenker jeg på alt jeg går glipp av der oppe og lengter litt hjem av og til, men foreløpig kan jeg trøste meg med at det ikke skjer noe spennende i Trondheim før midt i august…

Marius
[8 timer foran Norge]

This will be nice! Especially since the only alternative here at The International House is instant coffee…

Tankene sirkler rundt de pårørende. Spesielt den gifteklare – også dette en meget god venn. Hun fortjener da virkelig ikke dette. Har hun folk som tar seg av henne nå? Kan jeg gjøre noe?
Her sitter jeg, på baksiden av planeten, uten å helt forstå hva dette betyr. Hvordan jeg skal få hodet til å gå med på det. Han finnes ikke mere. Punktum.

At han vil bli savnet er jeg ikke i tvil om. At han allerede er savnet vet jeg. Alle de gode minner han har gitt meg det året jeg har kjent han vil jeg ta vare på. Det gjør meg trist at vi ikke får mulighet til å skape flere. Gjøre ting sammen når jeg kommer tilbake fra Australia. Hvorfor?

Det kinesiske ordtaket “Don’t cry because it’s over – smile because it happened” er nok uttalt med tanke på stunder som dette.
Allikevel føler jeg for å ta et godt tak i bokstavrekken og slenge ordene i veggen.
Kanskje en klarer å ha det perspektivet på det når det har gått en stund?

Tror dette blir en takk. Takk for den du var, og alltid vil være i mine minner og i mitt hjerte. Takk for at du lot meg være den jeg er, og at du viste at du trivdes. Takk for alle opplevelser, og ikke minst den kjærligheten du rakk å vise meg og alle andre rundt deg mens du vandret blant oss. Takk for din spontanitet og kreativitet, som gav oss mange gode og artige stunder sammen. Du har beriket mitt liv ved å være den du var.

Takk for alt.
Takk for alt du var i dette livet.
På gjensyn.

Har vært litt [les: mer enn nødvendig] styr for å komme seg på nett. Fikk en halvtime i ettermiddag på datarommet til Study Abroad til mail og en snartur innom Facebook.
Kjenner dagene går litt i surr, og at hodet og klokka ikke er enige med hverandre om hva som er når.
Var med en gjeng ut på en klubb i nærheten og spillte poker i går ettermiddag/kveld, og gikk å la meg kort tid etter vi var tilbake. Tipper klokka var rundt 22. Tok litt tid å sovne, og våkna igjen ca midnatt av en dør som slo igjen og at jeg var kald. Pakka meg inn igjen og sov til ca 5:30. Temmelig våken, men tenke jeg kunne prøve å sove en time til. Frokost serveres mellom 7:15 og 9:00, så var litt tidlig for frokost. Next thing I know: Klokka er 15:30… Madness. Sove i 9 timer, etter en natts søvn. Trodde ikke det gikk an…
Får skylde på 28 timer søvnløshet på fly og flyplasser fra tirsdag til torsdag.

Har fått henta meg Autsralsk sim-kort [og er tilgjengelig på +61 451 608775], samt ordna meg internettilkobling fra rommet [derav blogging og skype med mamma og pappa]. Har også fasttelefon på rommet, så dersom du vil ringe meg der er det mulig. Den bråker noe heftig, og også med tanke på tidsforskjell så får du nummeret og mulighet til å ringe dersom du spør pent.

Har mista totalt oversikt over dager og timer. Klokka er nå 23:18 og jeg burde nok vært i seng for lenge siden. At det er fredag må jeg sjekke for å tro [spesielt med tanke på at det var tirsdag sist jeg sjekka].

Møter mye snille og morsomme mennesker her nede. Flere som også er nyankomne, og endel som har vært her en stund.
Ble i går tatt med ut for å spille poker. 9 personer – der jeg tydeligvis var den med mest erfaring i texas hold’em – på pokerklubb. Gratis spill og en morsom gjeng, så kan nok hende vi gjør det igjen neste torsdag…

En fra Ghana spurte meg i går om jeg kunne Norsk, og prata litt norsk med meg.
Viser seg at han har studert i fire år ved NTNU…
Ellers er det ikke mye skandinaver å oppdrive. Overhørte et par dansker på utvekslingskontoret i dag, men det er de eneste jeg har sett siden Abu Dhabi.

Med mye skrivelyst og en klokke som går tror jeg at det er på tide å finne senga [som er litt for kort for meg] og se om jeg klarer å stå opp til frokost klokka åtte i morra tidlig.

Nok for nå!

Marius

17:50, norsk tid, letter jeg fra Stavanger lufthavn, Sola. Altså 7 timer igjen i Norge. På et helt år.
Begynner å gå opp for meg at jeg er på veg ut på et nytt eventyr.
Sommerfuglene i magen er på plass, sammen med nervøsiteten som kontinuerlig leter etter noe jeg har glemt.
23 timer på fly og 5 timer i transfer skal jeg komme meg gjennom før jeg lander i Sydney på torsdag morgen klokken 06:20 Australsk tid. Noe sier meg at jetlagen kommer til å ta en uke å bli kvitt. Godt jeg har en uke der nede før skolen starter da.

Skal bli spennende å se hvordan jeg funker på engelsk. Ikke helt vandt til at alt foregår på engelsk, kan man jo si. Det ordner seg nok.

Alt i alt har jeg en følelse av at jeg kommer til å klare meg.
Selv om det er rart å skulle studere i en ny by, ny kultur og et helt annet land.
Kommer til å savne miljøet i Trondheim, men håper jeg finner et bra miljø i Sydney – slik at jeg slipper å sitte på rommet med hjemlengsel og angre på at jeg stakk.

Til dere her hjemme som fortsatt har litt sommerferie igjen: Kos dere. Nyt finværet, så lenge det varer her oppe…
Så skal jeg sende noen tanker nordover når jeg tar sommerferie 16. november og går for å slappe av i solsteika. Kanskje jeg blir mobbet når Facebook sier at jeg sovna ute uten solkrem, og er midt mellom hummer og tomat på solbrent-skalaen.

God sommer!

Marius
(På veg til 12* og Australsk vinter)

And it has to be Michael Moore.

The book of love has music in it
In fact that’s where music comes from
Some of it’s just transcendental
Some of it’s just really dumb

The book of love is long and boring
And written very long ago
It’s full of flowers and heart-shaped boxes
And things we’re all too young to know

«De kommer til å gjøre en fin fangst i dag.»

Hoderysten fra fiskeren.

«Men folk har sagt meg at det er godt fiskevær.»

Fiskeren nikker.

«De skal altså ikke dra ut?»

Fiskeren rister på hodet. Stigende nervøsitet hos turisten. Det lite velkledde menneskes vel ligger ham visselig på hjerte; han nages av sorgen over den forsømte anledning, så –: «De føler Dem ikke vel?»

Endelig går fiskeren over fra tegnspråket til det talte ord. «Jeg har det storartet,» sier han. «Jeg har aldri følt meg bedre. «Han reiser seg, strekker seg som om han vil demonstrere hvor atletisk han er bygd. «Jeg føler meg helt fantastisk.»

Ansiktsuttrykket til turisten blir stadig mer ulykkelig. Han kan ikke lenger undertrykke det spørsmålet som så å si truer med å sprenge hjertet: «Men hvorfor drar de ikke ut da?»

Svaret kommer fort og kjapt: «Fordi jeg var ute i morges.»

«Fikk De mye?»

«Jeg fikk så mye at jeg ikke behøver å dra ut en gang til. Jeg hadde fire hummer i teinene mine, dessuten et snes makrell ..» (…)

«Jeg har til og med nok for i morgen og i overmorgen,» sier han for å befri den fremmede for bekymringen. «Vil De røke en av mine?»

«Ja takk.»

Sigaretten blir puttet i munnen. Et femte klikk. Den fremmede setter seg på relingen og rister på hodet, legger kameraet fra seg, for nå trenger han begge hender for å gi sin tale uttrykk.

«Jeg vil jo ikke blande meg opp i Deres personlige … anliggender,» sier han. «Men forestill Dem nå at De i dag dro ut for annen, tredje, kanskje til og med for fjerde gang; Da ville De få tre, fire, fem, kanskje seks snes makrell . . . forestill Dem det.»

Fiskeren nikker.

«De ville,» fortsetter turisten, «ikke bare i dag, men i morgen, i overmorgen, ja hver bra dag reise ut to, tre, kanskje fire ganger. Vet De hva som da ville skje?»

Fiskeren rister på hodet.

«De ville senest om et år kunne kjøpe en motor, om to år en båt til, om tre eller fire år kunne De kanskje ha en liten skøyte. Med to båter og skøyten ville De selvfølgelig få langt større fangster – en dag ville De ha to skøyter. De ville …» Begeistringen er så stor at han et par øyeblikk ikke klarer å bruke stemmen. «De ville kunne bygge et lite kjølelager, kanskje et røkeri, senere en liten hermetikkfabrikk, fly omkring med eget helikopter, finne ut hvor fisken går og gi skøytene Deres anvisninger over radio. De kunne skaffe Dem lakserettigheter, åpne en fiskerestaurant, eksportere hummeren til Paris direkte uten mellommenn – og så …» Igjen er begeistringen så stor at den fremmede for øyeblikket mister talens bruk. (. . .) «Og så,» sier han, men igjen hindrer opphisselsen talens bruk.

Fiskeren banker ham på ryggen som et barn som har fått noe i vrangstrupen. «Hva så?» spør han lavt.

«Så,» sier den fremmede med stille begeistring, «så kunne De sitte rolig her i havnen, døse i solen – se ut på det herlige havet.»

«Men det er jo nettopp det jeg gjør nå,» sier fiskeren. «Jeg sitter rolig i havnen og døser. Det var bare den klikkingen Deres som forstyrret meg.»

Sant å si dro turisten, som var blitt belært på denne måten, av sted med ettertanke. For også han hadde trodd at han arbeidet for at han en dag ikke lenger skulle behøve å arbeide, og det var ikke spor av medlidenhet igjen i ham med den dårlig kledde fiskeren. Bare litt misunnelse.

(Heinrich Bøll)

Det er her lånekassen kommer inn i bildet.
Har i dag send dem en enkel søknad, som – dersom alt går bra – resulterer i ca 200.000 kr.
Selv om det meste må betales tilbake om noen år hjelper det godt på likviditeten i et slikt prosjekt som dette.

Og så vil det vel vise seg på et eller annet tidspunkt at jeg har glemt noe viktig.
Noe som burde vært fikset for flere måneder siden. I allefall på tidspunktet det oppdages.

Rart å tenke på at man skal dra så langt. Så lenge.

Gleder meg. Og gruer meg. Og er litt spent. Og litt rolig. Mest spent.

Anyway, God said, ‘Give me a light!’ and someone did.

Then God made the world.

He split the Adam and made Eve. Adam and Eve were naked, but they weren’t embarrassed because mirrors hadn’t been invented yet.

Adam and Eve disobeyed God by eating one bad apple, so they were driven from the Garden of Eden.

Not sure what they were driven in though, because they didn’t have cars.

Adam and Eve had a son, Cain, who hated his brother as long as he was Abel.

Pretty soon a ll of the early people died off, except for Methuselah, who lived to be like a million or something.

One of the next important people was Noah, who was a good guy, but one of his kids was kind of a Ham. Noah built a large boat and put his family and some animals on it. He asked some other people to join him, but they said they would have to take a rain check.

After Noah came Abraham, Isaac, and Jacob. Jacob was more famous than his brother, Esau, because Esau sold Jacob his birthmark in exchange for some pot roast. Jacob had a son named Joseph who wore a really loud sports coat.

Another important Bible guy is Moses, whose real name was Charlton Heston. Moses led the Israel Lights out of Egypt Pharaoh’s people. These plagues included frogs, mice, lice, bowels, and no cable.
God fed the Israel Lights every day with manicotti. Then he gave them His Top Ten Commandments.

These include: don’t lie, cheat, smoke, dance, or covet your neighbor’s stuff.

Oh, yeah, I just thought of one more: Humor thy father and thy mother.

One of Moses’ best helpers was Joshua who was the first Bible guy to use spies. Joshua fought the battle of Geritol and the fence fell over on the town.

After Joshua came David. He got to be king by killing a giant with a slingshot. He had a son named Solomon who had about 300 wives and 500 porcupines. My teacher says he was wise, but that doesn’t sound very wise to me.
After Solomon there were a bunch of major league prophets.

One of these was Jonah, who was swallowed by a big whale and then barfed up on the shore. There were also some minor league prophets, but I guess we don’t have to worry about them.

After the Old Testament came the New Testament. Jesus is the star of The New. He was born in Bethlehem in a barn. (I wish I had been born in a barn too, because my mom is always saying to me, ‘Close the door! Were you born in a barn?’ It would be nice to say, ‘As a matter of fact, I was.’)

During His life, Jesus had many arguments with sinners like the Pharisees and the Democrats.

Jesus also had twelve opossums.

The worst one was Judas Asparagus. Judas was so evil that they named a terrible vegetable after him.

Jesus was a great man. He healed many leopards and even preached to some Germans on the Mount.

But the Democrats and all those guys put Jesus on trial before Pontius the Pilot. Pilot didn’t stick up for Jesus. He just washed his hands instead.

Anyways, Jesus died for our sins, then came back to life again.

He went up to Heaven but will be back at the end of the Aluminum. His return is foretold in the book of Revolution.

You must share this delightful story!