Heart Of Worship
Det har hendt noen ganger i det siste at jeg stopper – midt i en hektisk runde med ordning og fiksing – og spør meg selv følgende spørsmål: “Hva er poenget i det du gjør? Hva ønsker du å oppnå?”
Som regel har jeg ikke noe godt svar, ofte ikke et svar i det hele tatt. For når jeg løper som en jojo for å fikse ting som trenger å gjøres, eller tar på meg oppgaver jeg egentlig ikke vet om jeg burde, har jeg ikke noe klart svar for hva som er motivasjonen. Er det at ting er morsomt en god nok grunn? Er det grunnen? Eller ønsker jeg å vise at jeg duger, at jeg kan fikse og ordne ting? Å bli lagt merke til? Vise Gud at jeg i alle fall prøver å gjør noe for han? Prøve å leve opp til forventningene folk har til meg?
Når man er en del av et miljø med mange flotte mennesker med utrolig mange gaver, evner og styrker er det vanskelig å ikke stille de samme kravene til seg selv. Av og til (ganske ofte, når jeg tenker etter) tror jeg at jeg må være minst like god som folkene rundt meg, på alle områder, for å kunne retferdiggjøre at de vil ha noe med meg å gjøre.
Matt Redmans sang The heart of worship berører temaet, og trekker frem hva som skjer når musikken stilner, scenelyset slukner og alle har gått hjem. Når jeg alene kommer frem for Gud, slik jeg er. En fin sang, med en bra tekst:
When the music fades
And all is stripped away
And I simply come
Longing just to bring
Something that’s of worth
That will bless your heartI’ll bring You more than a song
For a song in itself
Is not what You have required
You search much deeper within
Through the ways things appear
You’re looking into my heartI’m coming back to the heart of worship
And it’s all about You
All about You, Jesus
I’m sorry Lord for the thing I’ve made it
When it’s all about You
It’s all about You JesusKing of endless worth
No one could express
How much You deserve
Though I’m weak and poor
All I have is Yours
Every single breathI’ll bring You more than just a song
For a song in itself
Is not what You have required
You search much deeper within
Through the way things appear
You’re looking into my heartI’m coming back to the heart of worship
And it’s all about You
All about You, Jesus
I’m sorry Lord for the thing I’ve made it
When it’s all about You
It’s all about You JesusIts all about you
Jesus
Jeg tror at hvem du er kommer best til syne når du er allene. Det du gjør når ingen ser på. Når du ikke har noen å sammenligne seg med. Gud ser meg slik jeg er, og jeg må godta at han liker meg slik jeg er. Det at jeg faktisk ikke trenger å gjøre noe for å ha verdi, og være verdsatt. En tanke som ikke matcher dagens jantelov-pregede Norge.
Utfordringen: Tenke bra nok om seg selv til at en kan trives med seg selv, uten å bli blærete og høy på pæra.
Kan noen gi meg beskjed når jeg faller utenfor dette intervallet, og i hvilken retning jeg må bevege meg?
Marius
Siste kommentarer