Har tidligere latt meg fascinere av Røyksopps musikk, og har hørt “What else is there?” noen ganger i det siste. I dag så jeg en musikkvideoen til sangen, og de har virkelig illustret en kjent følelse/frykt, i allefall for min del.
It was me on that road
But you couldn’t see me
Too many lights out, but nowhere near here
It was me on that road
Still you couldn’t see me
And then flashlights and explosions
Roads end getting nearer
We cover distance but not together
I am the storm I am the wonder
And the flashlights nightmares
And sudden explosions
I don’t know what more to ask for
I was given just one wish
It’s about you and the sun
A morning run
The story of my maker
What I have and what I ache for
I’ve got a golden ear
I cut and I spear
And what else is there
Roads and getting nearer
We cover distance still not together
If I am the storm if I am the wonder
Will I have a flashlights nightmares
And sudden explosions
There’s no room where I can go and
You’ve got secrets too
I don’t know what more to ask for
I was given just one wish
For nå begynner det virkelig å bli lenge siden sist. Nesten så lenge at det faktisk har skjedd noe.
Men hva har egentlig skjedd siden begynnelsen av april?
Påske”ferie”: Jobbing som lastebilsjåfør, fem-seks dager med hardt arbeid, passe mye overtid. Spennende erfaring å se en 750kg-pall med ølbokser og syltetøy falle ned fra lastelemmen ute hos kunde. Ølbokser som har falt halvannen meter og gått lekk spruter edle dråper “over alt”. Rødbeteglass som knuser inneholder mye fargestoff. Veien fra varelevering til søpla har ikke gått så fort som da. Noen som sa noe om “bruk og kast”-samfunnet?
Student: Etter påske hadde jeg to dager på universitetet, onsdag og torsdag. Prøve å få med seg noe vettugt før man igjen tar skolefri.
USA: Fredag 17. april bar det mot Værnes. Via København til Chicago. Flysete-smak i baken. Langt å reise.
Møtte Ingeborg på Kastrup, og dro videre sammen med henne til O’Hare hvor vi møtte resten av gjengen. Til sammen 10 personer, ikke helt normalfordelt mellom 15 og 50, men sånn ca i det området, hadde inntatt Chichago, og skulle gjøre området utrygt i en drøy uke. Formålet med turen var Shift-konferansen i Willow Creek 22.-24. april, og dagene frem til konferansen begynte ble brukt til litt forksjellig. Vi var på shopping, spiste god mat, shoppet, var på gudstjeneste i Willow Crrek, shoppet, tok toget til downtown Cicago en dag, shoppet, spilte minigolf, shoppet og å litt av Willow Creeks arbeid. Forresten, du fikk med deg at vi shoppa? Det er nesten så jeg vet hvor alle butillene i Woodfield Mall (største turistatraksjonen i Illinois state) ligger, og Woodfield er STORT. På en skala: Woodfield – Kvadrat – Coop Obs.
Vi var også på Wall Mart, som er Amerikas svar på OBS, bare på størrelse med noe litt større. Hadde ca alt, og ut herfra hadde jeg med meg mye snax av alle slag.
Konferansen var givende og motiverende. Mange artige folk som snakket om forskjellige ting ved det å være leder for folk i ungdomskolealder.
Eksamenstid: Etter USA-turen har tiden gått med å å motivere seg selv til skolearbeid. En uke uten forelesninger gjør at man mister litt undervisning, men det å komme hjem til fag der forelesningene er avsluttet er litt sjokk. Døgnvill med tidsforskjell på 7 timer, høy på ånd og lav på skolemotivasjon og trøtt som søren er gode motivasjonsfaktorer (dersom skalaen går motsatt veg).
Nå begynner jeg å komme igang, og er taknemlig for at det fortsatt er en god uke til første eksamen….
Jeg er kristen en ung mann (gutt?) på 24 år som studerer til en Master i Industriell Økonomi og Teknologiledelse med fordypning i Datateknikk og kommunikasjonsteknologi ved NTNU i Trondheim.
For tiden befinner jeg meg i Sydney (Australia) hvor jeg tar tredje året av utdannelsen.
Jeg er engasjert i Laget, både i Trondheim, og på nasjonalt plan.
Dessuten digger jeg produktene til Forever Living.
Marius
Siste kommentarer