Økonomisk buffer?
Når VG-Nett skriver at mange kommuneansatte i Kvinesdal får påsken ødelagt fordi lønna først kommer etter påske kjenner jeg at jeg blir oppgitt.
Det må da være mulig å ha en økonomisk buffer et sted som gjør at man unngår slike ting.
Det finnes flere gode muligheter som ikke krever noe særlig mer enn litt planlegging:
Om det er en ting som er sikkert, så er det at ting ikke går slik de skal. En omskrvning av Murphys lov går omtrent som følger: “Det som kan gå galt vil gå galt, på det værst tenkelige tidspunkt”. Hvorfor ikke være forberedt?
annonse:
Categories: Blog
Dette handler ikke om en feil den enkelte ansatt har gjort. Det er Kvinesdal kommune som må ta høyde for en plan “B” dersom de begår feil over for sine ansatte.
Takk!
Så enig! Tok meg selv i å bli irritert da jeg leste artikkelen i VG. Hvor vanskelig kan det være å skaffe seg litt ekstra penger når slike ting oppstår?? Prøv å løse problemet istedet for å syte og klage til avisen! Hva med å låne penger? Kontokreditt? Ahh…. blir så oppgitt!!
Ikke sant?
Problemet ligger vel i det at vi aldri ser pengene våre. De er bare noen tall på en skjerm, og that’s it. Enklere å “dra kortet” enn å gi fra seg 35 “200-lapper” til vilt fremmede. Fort gjort å bli blakk under slike forhold…
De under 25 i dag vet knapt nok hvordan cash ser ut, og de er nå i ferd med å bygge sin egen fremtid? Hjelpes…
Penger er noe man har et abstrakt forhold til i dag, ja.
Og egentlig er vel det ganske greit; å slippe å ha med seg en liten ryggsekk med penger hver gang man skal handle eller motta lønn.
Allikevel er det viktig å ta høyde for at ting går galt, og sansynligheten for dette øker så lenge man ikke har med fysiske ting å gjøre. Det viser ikke like godt igjen på lønningskontoret om man har glemt å laste utbetalingsfila opp på serveren til banken, som det gjør dersom en liten haug med kontanter – fint sortert i hvite papirposer med de ansattes navn på – ikke er tilstede.
Personlig har jeg to kredittkort, som begge er gratis så lenge det utestående betales ved forfall (15 – 45 dager etter kortet faktisk er dradd). Begge ligger på hylla hjemme, og brukes i dag hovedsaklig ved netthandel. Dessuten vet jeg at jeg har flere titalls tusen kruner i bakhånd dersom uforutsette ting skulle dukke opp, det være seg oppvaskmaskin som ryker, behov for å bruke penger en enda ikke har, eller lønn som ikke kommer på tiden.
“Kommuneansatte Elisabeth var i butikken i Kvinesdal for å handle inn til langhelgen da hun oppdaget at det ikke var penger på betalingskortet sitt.”
Dette var den 8. april… Hun har vanligvis lønn den 12. april. Jeg vil påstå at hun da har en usunn økonomisk livsførsel om hun normalt er tom 4 dager før lønn. Man må jo anta at hun ikke har noe annet å tære på heller siden hun fortsetter: “I likhet med flere av hennes kollegaer har hun nå fått lån i den lokale banken for å greie seg gjennom helligdagene.”
Hun bør absolutt ta dette signalet og skjerpe seg. Neste gang er det hvitevarer som ryker på rekke og rad. Nytter ikke å leve uten en buffer…