Etter et år “opp ned” ble det med hjem en god del bilder.
Flere av de beste har møttes i en bok, som jeg herved presenterer:
Ellers er det travle dager med skole osv her i høstregnet.
Så kaldt som vi har det i Trondheim nå blir det ikke i Sydney :S
Marius
Fire timer siden vi dro fra Sydney. Ti timer til første mellomlanding i Abu Dhabi. Fortsatt over australsk jord, od det kan se ut til å vare en time til før vi treffer havet.
Jeg har ikke helt forstått at jeg er ferdig i Sydney. At jeg ikke lenger har verdens vakreste havn innen sykkelavstand. At så mange fantastiske mennesker skal taes farvel med på uviss tid. Selv om jeg kommer til å strekke meg langt for å se noen av dem igjen er det en skummel tanke at det nok er mange jeg aldri kommer til å se igjen.
Jeg er takknemlig for et flott og innholdsrikt år. Jeg har møtt mennesker jeg aldri ville ha møtt og har venner i land jeg knapt visste fantes for et år siden. Jeg er definitivt rikere på livserfaring og perspektiver enn hva jeg hadde vært om jeg hadde blitt i Trondheim.
Året har lært meg å ta (bedre) bilder, gitt meg en større lyst til å reise til andre deler av verden og gitt meg en mengde erfaringer og intrykk jeg ikke ville vært foruten.
Kanskje 2010-11 var året Marius ble voksen?
Fra 30000 fot
Marius
Tredje dagen i Tasmania går mot kveld. Sola er på veg ned, og jeg har fått kjørepause og er for første gang baksetesjåffør på turen. Vi landa i et heftig uvær på Hobart Lufthavn onsdag morra og brukte dagen på regnværskjøring. Storm langs hele østkysten; som var vår destinasjon for dagen. Altså ikke så mye å stoppe etter langs vegen, men vi innvilga oss et par fotostopp når regnet tok seg noen pauser.
Vi rakk nord til Bay of Fire før solnedgang og ble velsigna med en halvtime opphold mens vi tusla rundt på stranda her.
Det ble møkrt, og regnet starta igjen. Nattkjøringa til Launcheston dro ut i møte med stengte veger og store mengder nedbør. Skuffelsen var tilstede når vi la oss på onsdag og jeg var redd dette var standarden vi hadde å se frem til.
Heldigvis tok jeg feil. Gårsdagen var klar fra morra’n og på veg gjennom dalstrøka opp til Cradle Mountain ble det stadig bedre. Jeg hadde hørt rykter om at det hadde snødd her nede og sannelig dukka det ikke opp noen snøflekker i grøftekanten. Da vi kom kjørende over en bakketopp og et snøhvitt landskap åpenbarte seg foran oss var det ikke vanskelig å innvilge oss enda et fotostopp. Jeg hadde ikke venta å møte snø i Australia da jeg dro. Så når vi noen timer senere vassa i snø og slaps (15-30cm?) var det med våte joggesko og bomull på kroppen. Cradle Mountain var et flott sted å stoppe og med opphold og tendenser til blå himmel var det en bra dag. Etter sola var gått ned fant vi både Wombats og Wallabies langs vegen. Også de ble foreviget, naturligvis.
I dag har vi kjørt vestover og sørover og sett mer spennende og imponerende natur. Kanskje litt ambisiøs rundtur og vi har (dessverre) måtte hoppe over mye spennende og flott langs vegen. Tasmanias største foss måtte se oss passere i dag, siden det krever at at vi bruker tre timer på å gå inn til det og tilbake…
Alt i alt en spennende og bra tur hittil, selv om en som alltid innser at en fint kunne hatt tre ganger så mye tid og fortsatt måtte hoppet over ting en gjerne ville ha sett og gjort. Kanskje neste gang?
Mar i AUS (enn så lenge)
Nok en gang på et fly. Drøyt tre nåneder ‘på bakken’ nå, så er vel på tide å bevege seg litt lengre igjen.
Eksamenstiden har altså startet, og turen går til Melbourne og Great Ocean Road. Tre dager bort fra regnet i Sydney, og kjenner jeg Austrslia rett er det både våtere og kaldere langs den sørlige kysten.
Med norsk allværsjakke, friskt mot og ikke minst et lite arsenal av kamerautstyr i sekken blir det nok bra allikevel. Litt bedre tid denne gangen sammenlignet med forrige besøk der sør, så håper på litt mer aktivitet langs vegen denne gangen. Og med litt finvær blir det flotte bilder å ta med seg hjem også.
Tilbake i Sydney mandag morgen blir det tid til å strekke litt på beina, ta seg en dag på jobb og så fly videre til Tasmania. Enda lengre sør og fire nye dager på ferie. Lesing til eksamen er ikke så ille når jeg kjenner etter…
Det store eksamensrushet kommer tidsnok, med eksamen 20, 22, 23 og 24 Juni. Derfra er det justering til norsk døgnrytme samt et lokalt verdensmesterskap i pakking før året avsluttes der det startet; Sydney International Airport.
Marius
- som ser toget i enden av tunellen
Med valget mellom pliktoppfyllende student og pliktoppfyllende nasjonalsit dro vekkerklokka meg ut av senga allerede 16. Mai Norsk tid. Dusje, pynte seg og komme seg i finstasen før en norsk frokost sammen med andre norske studenter i Sydney.
Mye god stemning før vi litt utpå dagen kom oss til byen hvor omtrent det som finnes av nordmenn i området var samlet. Mye studenter, men også en del som har “satt seg fast” her nede.
Taler, allsang og tog var det store i dag, og jeg har også i år sunget så jeg har blitt hes.
Tok turen til Manly og sjømannskirken for norsk-sosialisering, kaffe og vafler og brukte store deler av kvelden her.
Absolutt et nasjonalsitisk og velkomment avbrekk fra studier, men på ingen måte samme stasen som å feire nasjonaldag i Norge.
Marius
For det er jammen ikke mange dagene siden skolen startet igjen. For snart seks uker siden.
Dagene går nesten i ett, og jeg får gjort stort sett det jeg må gjøre. Som i det siste har handla mye om skole. Oppgaver som skal programmeres eller skrives, presentasjoner som skal klargjøres og prøver som skal øves til.
Jeg jobber fortsatt en dag i uka, og prøver hardt å skvise inn skole på de fire andre ukedagene så jeg kan ha helga fri. Det går nesten…
Forrige helg var vi en god gjeng fra IH som dro sørover til Jamberoo og Vannland der nede. Av bobbaner husker jeg Kongeparkens som en bra sak, men jeg har nå blitt presentert for dens over’mann’. For her var det ca dobbelt så lang tur og minst like mye fart. Artig dag, vel verdt en dag og et par timelønner.
Helga før var vi en gjeng som dro nordover, til Port Stephens. Her var det aktiviteter som sand-boarding og delfin-spotting som stod på programmet. Leking med/i sand på samme måte som vi leker med snø i Norge – absolutt en interessant erfaring. Aking i sanddyner er ikke like kaldt som jeg husker aking var, men det gikk ikke like fort heller.
Australia viser frem mye spennende når man utforsker det.
Tre uker frem i tid og det er påskeferie. Fortsatt ikke spikra planer for den uka, men et par ideer og planer har man allikevel. Den enkleste planen (som også funker som plan-B) er å leie en bil og ta med seg kamera, telt og et par venner og kjøre herfra. Bruke en uke på å utforske New South Wales – og å få enda flere timer med venstrekjørt erfaring som sjåfør.
Marius – fortsatt langt hjemmefra.
Oldefar døde på fredag.
Med den nærmeste familien rundt seg etter en kort periode med sykdom sa han “Eg trur eg ska døy”, hvorpå de sammen ba fadervår før han fredfult lukket øynene og dro hjem til vår frelser.
98 år gammel og fortsatt klar i hodet til det siste.
En gammel mann som etter et langt og innholdsrikt liv etterlater seg familie som er takknemlige for å ha fått ha han hos seg så lenge.
Og en arv av sunne verdier og flotte barn som igjen har forplantet seg til barnebarn og oldebarn.
Det kjenner jeg at er noe jeg ønsker meg også.
Å en dag kunne se tilbake på et langt og innholdsrikt liv, og fornøyd vende hjem til min skaper og herre.
Marius
Fra nå av velsignet Herren Job enda mer enn før. Og han fikk igjen sju sønner og tre døtre. I hele landet fantes ikke så vakre kvinner som døtrene til Job. Faren gav dem arverett sammen med brødrene. Siden levde Job i 140 år. Han fikk se barn og barnebarn i fire slektledd. Så døde Job gammel og mett av dager.
Sånn for å oppsummere – noen høydepunkt fra den 8. det siste året
8. Mars 2010:
Nettopp tilbake fra en herlig uke i Liverpool.
Lagde ca hundre (sekstendeler) pizza på B-Gjengen (Laget).
8. April 2010:
Tildelt 10.000 kr i ekstra-stipend fra NTNU for å dra til Australia.
8. Mai 2010:
Foreløpig siste dugnad på Vassfjellkapellet (Jeg skal tilbake – ta det med ro).
Oppladning til legendarisk korthelg noen dager senere.
8. Juni 2010:
Siste innspurt av eksamenstiden. Fysikk-regning til den store gullmedaljen – dagen før siste eksamen.
8. Juli 2010:
Ankomst Australia – Jeg har med andre ord vært her i 8 måneder allerede.
Litt fest og glede å komme hit, men mest trøtt etter to søvnløse netter på fly.
8. August 2010:
Paintball-turnering med en god gjeng fra IH (International House – Internatet jeg bor på i år). God stemning.
8. September 2010:
På “Spring-break”. White water rafting og transport fra Whitsundays til Cairns. EPIC!
8. Oktober 2010:
Etter en lang dag med programmering (9.5 timers dag jobb) drar jeg på weekend-tur for å lære å surfe. “When in Rome”?
8. November 2010:
Eksamensdag. Og foto-kveld med lyn, torden og etterhvert regn. Hadde litt hjemlengsel til høstværet i Trondheim da jeg sykla hjemover i hølj-regnet og ble gjennomvåt og nesten litt kald.
8. Desember 2010:
Sitte oppe til tidlig denne onsdagsmorran og spille kort over Skype. Rett og slett legendarisk, selv om jeg sov bort halve dagen etterpå. Pakking for utflytting og avreise til New Zealand to dager senere.
8. Januar 2011:
I motsetning til TTT (Ting Tar Tid) har man i dag praktisert LLL (Lenge Leve Latskapen).
Ferie skal nytes og jeg klarte å dra meg på stranda. Sand ca over alt, men heldigvis ikke solbrendt.
8. Februar 2011:
Hoi An i Vietnam. En uke inn i min tre ukers ferie i Asia. Jakte ned skredderne en hadde iverksatt for dress-sying og få gjort siste justeringer før busstur tre-fire timer nordover og til Huè. Mye spennende å se og gjøre.
8. Mars 2011:
I dag. Ikke så veldig spennende. Andre uka med skole dette semesteret. Innsett at jeg har vært her i åtte måneder på dagen i dag. Og at jeg har mindre enn fire igjen. Begynner å jobbe i Oslo 4. juli, en dato som kommer denne vegen med høy hastighet. Litt klar for å komme tilbake til kjente og kjære Norge. (Men alt er vel annerledes der også når jeg kommer tilbake.)
Det er ingen tvil om at slutten på noe er begynnelsen på noe nytt. Og flyturen med Jetstar fra Singapore markerer slutten på mine tre uker med farting i Asia. Når jeg om noen timer kommer til Sydney er det et nytt semester som står for døren, og dermed er en 14 ukers sommerferie over.
Singapore er uten tvil et av de mer sofistikerte landene (hvis kun én flyplass kvalifiserer til land) i Asia. Prisnivået er dramatisk høyere enn i Malaysia, og mine kilder forteller at Singapore er rangert som Asias tredje dyreste by (etter Tokio og Hong Kong), så det er nok på tide å ta lommeboka med seg videre (til et land hvor ting nok er enda dyrere).
Kjenner det er fint med et semester til i Sydney, selv om jeg kjenner jeg savner Norge med familie, venner og studentmiljøet i Trondheim.
Håper og tror fagkombinasjonen jeg har gir et utbytterilt semester, og er ikke i tvil om at jeg skal oppleve mye, bli kjent med enda flere fantastiske mennesker og dra nytte av erfaringen og nettverket forrige semester la igjen.
Har fått etpar innpass i Hillsong etter jeg dro på ungdomsleir, og merker det er mye bra folk å bygge videre på der.
Utover det er det godt å endelig sitte litt stille. Den siste uka har toppa seg hva spassering angår, med et snitt på rundt åtte timer daglig. Både Kuala Lumpur og Singapore har stort sett bestått i turistvandring, spising og soving. Tolv timer eller mer fra jeg drar ut til jeg kommer tilbake har latt meg se mye, men kjenner det i beina nå. I morra skal gåing begrenses til distansen fra rommet til matsalen (og tilbake).
Marius
På veg over ekvator (for tredje gang)
Når magen er fyllt og lommeboka tømt for lokal valuta, da er det på tide å dra videre til neste land.
Halvannen time til i Kuala Lumpur før natta tar meg til Singapore. To dager som turist i KL og jeg har tatt mer turist-bilder og gjort mer turist-aktiviteter enn jeg har på to år i Trondheim.
Gått nesten sammenhengende siden jeg i halsvima gikk av toget i gårmorges. Med et kart hvis målestokk varierer sporadisk har det blitt endel omveger og ekstrayurer, og jeg har gått ca dobbelt så langt som rutene jeg hadde planlagt. God trening i det minste, som gir mye man kan krysse ut på ‘sett-lista’ og enda surere sko. Har blitt endel byer og steder å være turist i det siste. Siste telling (nå) tilsier at dette er min niende by siden jeg dro fra Sydney for drøye to uker siden (Darwin, Saigon, Hoi An, Hué, Hanoi, Bangkok, Hat Yai, Penang, Kuala Lumpur).
Mye å se, gjøre og oppleve, men kjenner det tar på å utforske en ny by annenhver dag. Rekker nesten å finne ut hvor ting er før prosessen gjentas et annet sted.
Siste stopp ankommes i morra tidlig. Tre lange dager i Singapore før flytur over natta tar meg til Sydney, hvor skolestart er like rundt hjørnet.
Singapore skal bli spennende. De sier det er et bra sted, men dog endel dyrere enn resten av Asia. Så lenge de godtar plastikk er alt såre vel…
PS: Ulempen med å blogge mens man venter på dessert er at kaffen er kald og isen smeltet når man er ferdig…
Siste kommentarer